En av de syv søstrene.

Høyde 910 moh
Lengde tur/retur 5,3 km
Tidsbruk 4-5 timer
Vanskelighetsgrad Krevende

Adkomst/parkering
Kjør riksvei 17 til Søvik, 100 meter sør for skiltet til ferjeleiet Herøy/Austbø på Søvik er det et skilt som viser vei til Søvikskaret. Her tar man innover og runder et bolighus. Her kan man parkere med bil på anvist plass ved garasjen bak og noen få meter sør for bolighuset.

Turbeskrivelse
Området her er flittig brukt til turområdet og kalles Søvikskaret. Når man skal opp på Breitind (også kalt Stortinden) kan du følge merket løype. Det er viktig at man går tilbake ca 20 meter og følger traktorveien som går ned mot elva. Når du har passert brua over elva, viser merking deg til høyre, og her ledes du opp mot fjellkanten. Her er det viktig at turgåere lukker grinder etter seg, ettersom det er beitedyr i området.

Veien opp fjellet følger bergryggene. Ved Aksla kan man se noen høyspentmastre, og disse kan og være til hjelp til hvor en skal gå mot. Dette er turens letteste parti, hva stigningen angår. Oppe ved høyspentlinja på Aksla er man nesten halvveis oppe, og på rundt 400 meters høyde. Nå begynner turens tøffeste parti, med bratt stigning. Videre opp igjennom er merkingen lett å se, å det anbefales å følge denne. Velger man å gå utenom merkingen er det lett å gå seg fast, spesielt til høyre for stia. Her kan man komme under vanskelige og bratte terreng, enkelte plasser er det flåg hvor det går rett ned. På ca 700-800 meters høyde blir det noe steinet terreng. Stien slakker ikke av før du nesten er helt på topps. Da er det igjen en slakk gange på ca 75 meter nordøstover, og du er oppe på Breitindens høyeste punkt på 910 meter. Her har man utsikt over Søvik og jordbrukslandet i området, Austbø, Herøy og øyene utenfor disse igjen.

Etter Aksla får du bedre syn mot Alstahaug og videre nedover mot Vega. Etter hvert får du utsikt ut mot Tjøtta og innlandet rundt. Helt oppe anbefales det å ta seg en tur rundt hele topplatået for å få med seg utsikten både nordover retning Sandnessjøen og innover mot Hamnes.

Kondisjonsmessig er turen lettere enn de andre søstrene. Men spesielt det steinete partiet øverst mot toppen tar sin tid å forsere, også nedover. Lenger ned mellom Aksla og startpunktet bør man være oppmerksom på bekkesig kombinert med gras og jord som kan by på overraskende glatt underlag. Ikke noe problem for turen, men greit å ha i bakhodet.