Vågakallen er et landemerke ved Lofotkysten rett nordøst for Henningsvær.

Høyde 942 moh.
Lengde tur/retur 8,3 km
Tidsbruk 5-6 timer
Vanskelighetsgrad Krevende

Adkomst/parkering
Ta av fra E10 mot Henningsvær og parker på romslige plasser rett før broa over Djupfjorden.

Turbeskrivelse
Med sin forholdsvis isolerte beliggenhet og relativt dominerende høyde er den godt synlig fra mange topper over det meste av Lofoten. Toppen er en bratt og relativt krevende fottur, dog en overkommelig tur for de fleste fjellvante. Er det glatt/vått bør man unngå denne turen da det er endel krevende partier.

Start på tydelig umerket sti fører så innover på venstre side av Djupfjorden. I andre enden passerer man en ur med svært grove blokker hvor stien kan være lett å miste og ikke lenge etter må man være obs så man ikke havner på sti videre opp Djupfjorddalen mot innsteget til den populære klatreruta "Bare Blåbær". Mot Vågakallen tar man til høyre oppover Durmålsdalen. Stien går først over en del sva og så gjennom et litt myrlendt parti før det bratner til i retning skaret mot Kvanndalstinden. Helt øverst er det litt lett klyving.
På andre siden av skaret skrår man litt nedover fjellsiden mot øst før man etter hver skrår opp en lang grusrenne mot et skar vest for toppen. Tidlig i sesongen ligger det gjerne litt snø her, men etter hvert smelter mer og mer av løsgodset frem. Er man flere på tur i følge bør man utvise stor forsiktighet for å unngå å løse ut stein på de under.
Vel oppe i skaret krysser man over i den ofte fuktige nordflanken. Først er det en kort travers før man klyver opp en ca. 25 meter lang renne. Klyvinga er lett med gode tak, men også her bør man være obs på løse stein. Like etter denne renna kommer man til rutas mest kjente punkt, det såkalte Hustaket og "cruxet" for mange. Det er et svakt utoverhellende sva som 3-4 meter lenger nede brekker av i et stup. Det er ikke mer enn 10-15 meter å krysse svaet og på innsiden er det en kant med en del brukbare tak. Selve kryssingen er veldig enkel, men ved våte forhold eller om man er svært høydefølsom bør tausikring vurderes.
Etter Hustaket traverserer man et kort stykke ut i siden til høyre for ryggen før man klyver opp en ny lett renne med litt løsgods. Vel oppe denne renna runder man ut i sørflanken. Det er stadig litt småklyving samt et bratt punkt på 3-4 meter. Dette punktet kan imidlertid omgås et stykke ut til høyre.

Vel oppe på toppen får man virkelig lønn for strevet med en fantastisk utsikt.