Startpunkt: Parkering Vanntanken

Besøkspunkt: Fenologiske hagen,
Benk og utsiktspunkt rett sør for turmålet.

Turbeskrivelse Nærtur i Bolkåsen:
Bolkåsen var rik på fugleliv og dyreliv, mange arter, nå hogstfelt
Kvithåmmår, tidligere forsknings stasjon, blant annet Bio forsk.
Her i åsen ligger den fenologiske hagen, salamander dam.
Flott utsiktspunkt med rastebenk mot Kvithåmmer og Stjørdal.
I bergkanten under benken finner du trua karplanten Bakkesveve - Pilosella moechiadia.
*
Gradering: Blå.
Lengde: rundtur 1,6km
Stigning: 60m
Skilting: Ingen
Merking: Ingen
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

HISTORIE:
Bolkåsen:
Et gårds-og landskaps navn med opphav i gno. Bolkr, (lokalt uttalt:”Bælkane”). Brukt i betydningen bjelke, opphøyet høydedrag. Ordet ble også brukt om skilleveggen, en bås i fjøset. Landskaps beskrivelse, hvor gården lå. Lange tider i fjern fortid var dette et utstikkende nes i fjorden
*
Bolkan var Kapellangård, flere husmannsplasser lå i åker kantene i skogs kollen vi vandrer vår rundturen i. Gravhaug og steinøks funnområdet.

Alle har et forhold til fenologi! ETYMOLOGI: Feno av gresk ‘vise seg, komme til syne’
De fleste av oss har et mer eller mindre bevisst forhold til endringer i naturen rundt oss. Mange er opptatt av været fordi det kan ha en betydning for hvordan vi planlegger den nærmeste fremtiden vår. Om våren er vi opptatt av når blomstene springer ut og om trekkfuglene kommer til vanlig tid.
Fenologi, vitenskapen om klimaets innflytelse på de periodiske forandringene hos planter og dyr. I botanikk prøver fenologien å forklare forholdet mellom klima på et sted og tidspunktet for starten av hovedfasene i plantenes, særlig trærnes utvikling i vegetasjonsperioden. Som hovedfaser regnes koppsprett og løvfall.
Den fenologiske hage i Bolkåsen drives av institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Kvithamar og er en av ca. 90 tilsvarende spredt rundt i hele Europa.
Nettverket av fenologiske hager koordineres av Humbolt-universitetet i Belin.
I hagen i Bolkåsen er det tilnærmet sammenhengende observasjoner fra 1964 og frem til i dag på knoppsprett, blomstring, høstfarge og bladfall på ca. 12 arter busker og trær.
Bjørka har 11 dager lengre vekst sesong i dag en i 1965, og er den eneste arten som det er registret tidligere knoppsprett og seinere løvfall på.
*
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Natur
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/