Turmål 11-3 Svullu sagnomsust topptur

Startpunkt:
Skihytta Lånke IL.
Leksdalen (Bomveg).
Karlslyst, Hommelvik.
Besøkspunkt: Jullumsvollen

Turbeskrivelse:
Leksdal allmenning, kulbrennernes rike, 300 år med spor fra Mostadmark jernverk.
Heinbrudd fra vikingetid, stier snor seg inn over skogsåsene, du blir med og tar del i historien

Litj-Lånkvollen sjelfullt vakkert turmål, ligger mitt i hjerte til mange av de blåmerka turstiene i Leksdal allmenning. Det gamle seterskjølet står åpen for alle turgåere.
Fra Litj-Lånkvollen kan du ta del i mange flotte rundturer, spennende historier.
Lånkeskihytte, Refsingshåmmåren, Svullu, Julvollen.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Jullumsvollen Åpen hytte, sæter for Jullum østre, Marken. Senere Frigård.
I bruk til 1916. Husa brant opp året etter, bygd opp året etter, gården Granås brukte vollen i 1930- årene.

Navnet på gården Jullum, har sitt opphav i fra planten Fjellkvann (Angelica archangelica).
Fra vikingtiden har kvann vært «svært verdifull som mat og til medisin, der den til og med ble tatt inn mot Svartedauen. Kvann ble vernet og dyrket, også for eksport.
Snorres kongesagaer forteller om inngjerdede jordstykker for kvann, kvanngarder, grasgardr, kvannagardr. Ellers ville buskapen ete opp planten. Kvanngarder fantes før 1194, men da satte Gulatingsloven straff for å ta kvann fra annen manns eiendom.
Folk dro mann av huse på matauk i liene etter fjellkvann, og kvann ble dyrket på garden. Planten var handelsvare allerede før år 1000, og den ble solgt både til torgs og på kirkebakken. Mange gårder og steder har navn i sammensetning med kvann.
Kvann var et fruktbarhetssymbol. På Voss satt bruden med en plante i hånden når de red til kirke. Brudgommen skulle også ha en kvann i fanget, og den måtte være større enn brudens. Planten skulle hjelpe mot impotens og fremme kjønnsdriften. I folketroen het det at kvann fordrev demoner. Derfor ble biter av roten båret som amulett når en var på jakt.
Kvann var en stor eksportartikkel i middelalderen, Kvann fra Nord-Norge var ettertraktet i Sør-Europa. Den ble hovedsakelig brukt som smaksstoff i likører og som medisinplante. Her i ble og blir den brukt både som grønnsak og som legeplante.
Kvann var viktig i samekulturen. Unge blad og stengler ble spist direkte. Planten ble blandet med syreplanter, kokt og malt og rørt ut med reinmelk. Grøten ble oppbevart i reinsdyrmager og lagret utendørs. I samenes vinterforråd var det også kvannstengler.
I 1510 satte munken Bernardo Vincelli kvann til likør som smaksstoff, og likøren Bénédictine D.O.M. var et faktum. Kvann setter smak også til andre likører som Chartreuse og vår hjemlige St. Hallvard. Setter en blad eller rot av kvann på sprit, får vi en utmerket snaps.
Kvann forandret norgeshistorien
En vårdag gikk Olav Tryggvason rundt i Trondheim by. En mann kom mot ham med et fange kvannstilker. Olav som ville glede sin kone Tyra, tok en slik kvannjol i hånden, gikk til dronningens herberge og sa; Se her er en stor kvannjol til deg. Men dronningen, som var fra Danmark der kvann ikke finnes, slo til kvannjolen med hånden og sa: Større gaver ga Harald Gormsson, men han var ikke så redd, for å fare ut av landet og søke sin eiendom som du er. Og det synte han, da han for hit til Norge og ødte størstedelen av landet og tilegnet seg alt med skatter og skyld; men du tør ikke fare gjennom Daneveldet for Kong Svein, bror min. Tyra ville at Olav skulle hente farsarven hennes i Danmark. Da lyste Olav til leidang og la i vei med Ormen Lange. Han hentet arven hos svigerfaren Harald Blåtann. På veien hjem stevnet en flåte med Tyras bror, sveakongen Olav, Eirik jarl og deres menn ham i møte ved Svolder. Olav Tryggvason falt i slaget som fulgte. Dronning Tyra sa nei takk til kvann, men nå er den kommet tilbake til det norske kongehus ved navnet Maud Angelica.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/