Startpunkt:
Tønsåsen. Lånke skole. Følg beskrevet rute!!!
(Det skal ikke kjøres ned mot Reppasleiret).
Det skal ikke gåes/ ferdes ned Sørsidevegen til Hus og over jernbanelinjen til Hansøra.


Besøkspunkt: Hansøra ved Huus

Turbeskrivelse:
Turen går langs gårdveg og landbruks veg ned til Stjørdalselvens bredder, i et relativt «ungt» kulturlandskap. På turen møter du Samferdselshistorie, «Natur katastrofer», krigshistorie, handels historie, utvandringshistorie og et Naturreservat. Hoder på stake.

Gradering: Grønn.
Lengde: 3,2km tur, retur
Stigning:
Skilting: ingen
Merking: ingen
Kvalitet: Tør, Landbruksveg
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
Bildeillustrasjon : Ferge Vrengen.

Historie:
Reppasleiret Naturreservat:
Oppgave å bevare et av de største restbestander av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva. Reppasleiret naturreservat er sterkt kulturpåvirket, området inneholder spor fra Tysk forsvarsanlegg / luftvernstillinger fra 2 verdenskrig. Området innehar i dag et av de største restbestandene av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva og er et godt eksempel på skogtypen. Elvekanten er ikke forebygd. Feltsjiktet er nokså artsfattig, og domineres av mjødurt, bringebær og humleblom. Er du heldig kan du møte oter på vegen.
Reservatet har store tettheter av hekkende spurver og hekkefugl faunaen innbefatter arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. En større flom dam sentralt i området er en viktig lokalitet for småsalamander og sjeldne vannkalver og øyenstikkere.

Over Færgemannsenget møter et minnesmerket, Per Matheson Brun som krasjlander og omkom her Kl. 11.01 11 november 1955 med en Thunderjet F84 G (reg-MU-T/338 skvadronen

Sandferhus - Huus og Færgemannsenget;
navneminne om samferdselsknutepunkt siden vikingetid?.

Fergetrafikk over Stjørdalselva går så langt tilbake i tid som historien kan spores. Både Frostatingloven (ca. 900) og Landloven (1274) har bestemmelser om ferdsel over elvene.
I landloven heter det om hovedveger som går over store elver der det ikke kan bygges bru: «… da skal den ansette fergemann, som eier den nærmeste gård». Man vet ikke akkurat når fergestedet ble flyttet ned til Sanderhus.

Sandferhus:
Navnet, av oldnorske ordet Sundfarerhus «ferjemannens hus» døde ut i det norske språket i slutten på 1400 tallet. Det forteller oss at stedet kanskje har vært samferdselsknutepunkt helt siden vikingetid.
1660 fikk stedet rettigheter som gjestgiveri, og fast skysstasjon med plikt til å holde friske hester for skysskifte.
Midt 1700-tallet, var William Wessel, nevø av Tordenskiold, eier av stedet. Sandferhus var da også Tingsted for dalføret, ga stedet enda tyngde som sentrum.
Etter at Norge fikk regelmessig postgang ble postmottaket flyttet fra Prestegården til Sandferhus.

Dagliglivet på fergestedet var fylt av ferdsel og virke.
Her møttes bymann og bonde til varebytte og kjøpslåing.
Farende håndverkere snakket gebrokkent på alskens tungemål.
Embetsmenn og øvrighet røkte sine langpiper i storstua før de drog videre.
Særlig stor ble oppbudet når konger eller prinsesser av blod tokk opphold på gjestgiveriet, før de ble satt over elva i oppstasete ferger. I mange tiår gikk det frasagn om Karl Johans store middag på Sandferhus i 1835.

Etter henrettelser på Langøra ble hodene satt på staker ved fergestedet. De blodige hoder skulle minne folket om de bitre ord: Syndens sold er døden!
*
Fergingen:
Var ofte en prøvelse for de reisende, lange ventetider i all slags vær. Det var ingen plikt å ferge ved nattens tid.
Det finnes mange klager både over seindrektighet og «fuldskap» blant ferge drengene.

Huus – Uthuus:
Navnet Huus betyr; Husrom for ferdafolk:
De var i området her ved jernbanebrua at brygger, overnattingsted og Skjenkested lå før jordraset ødela området og ferjestedet ble lagt til Hell hvor vi finner igjen Fergemannstua og Gammelkaret til fergeleiet. Nye vegtraseer over Gjevingåsen ble til. (se turmål Vegmiljø Gjevingåsen).

Det var også i dette området man skulle bygge bru over Stjørdalselva.
I oktober 1807 løsnet et stort leirras oppe ved gården Stuberg, Lillemo og Rødde og elveløpet forandret seg.

Uthus Handelsted:
Peder Jensen Nordbye fra Selbu slo seg ned som handelsmann ved Nordre Hell. Gift med Mali Larsdater Elvermoen, fikk 5 barn 2 døde som spedbarn.
Da Mali døde, giftet Peder seg med Iver-Anna Larsdatter Elvermoen, søstera til første kone Mali.
De fikk 6 barn. 2 barn av først ekteskapet, 4 fra det andre emigrerte til Amerika i slutten av 1800-tallet.



Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/