Startpunkt: Parkeringsplass ved Værnes kirke
Besøkspunkt: Kalkmila

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.

Gradering: Blå.
Lengde: Prestmorunden 5,2 km
Stigning: Flat
Skilting: Skiltet «Prestmo-Runden»
Merking: ingen
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Prestmoen Vel

Historie:
Kalkovn - 1100-1200 tallet:
Kalkmila /ovnen ved Værnes er den eneste kalkovn fra middelalderen som er gravd ut i Norge. Dateringer av kull fra ovnen viser at den var i bruk på 11- og 1200-tallet. Kunnskapen om hvordan kalkstein kunne brennes, leskes til mørtel og benyttes til bygging av hus i stein kom til Norge fra det kristne Europa på slutten av 1000-tallet. Kirkene som ble bygget i Vest-Norge og Trøndelag er særlig påvirket av engelsk og normannisk byggeskikk, og antakelig kom kalkbrenningsteknologien derfra til Trøndelag med byggmestere og murere.
*
Gravhaugen ved Værnes:
På motsatt side av vegen for Værnes kirke, rett ved Kirkestallen, ligger en gravhaug. Som det høver seg for høvdinger og mektige slekter, gjorde også vikingene seg mye flid for å sikre seg gunst hos gudene når de døde. Og for det jordiske ettermælets del hadde de ikke mausoleer og pyramider, men gravhauger. De ble gjerne gravlagt sammen med forskjellige kostbarheter, våpen og verktøy. Dette for å kunne fremstå som mektige menn i Valhall eller hos Kvitekrist, alt ettersom de var kristnet eller ikke, og for å kunne forsvare seg mot onde ånder i underverdenen. De mektigste sørget for transporten til det hinsidige ved å bli gravlagt i båter, og endog skip. Ved Værnes kunne det så sent som i 1935 påvises hele 21 gravhauger gruppert i en nordlig linje fra kirken. Mange av disse haugene har vært utsatt for rov graving, og under siste verdenskrig i 1940 ble de fleste utradert da tyskerne utvidet flyplassen. Her kan man også ane en utviklingslinje: De eldste gravene antas å kunne dateres til 800-tallet eller før. To av disse gravene var båtgraver, mens i den sydligste – og den eneste som er igjen utenfor militært område – som ligger ved Kirkestallen, er det mulig at den døde har blitt lagt i en kiste av tre. Det blir gjettet på at dette er Torbergs gravhaug, og det er da naturlig å tro at en her har fått kristen påvirkning i gravskikkene, jamfør Torbergs sønn Asbjørns dåp. Torberg av Varnes er den første Stjørdaling som trer fram i historiens lys. Han omtales i Snorre i Håkon den Godes saga (933-959). Asbjørn Torbergson ble tvunget av Olav Tryggvasson til å la seg døpe.
*
Værnes kirke:
Værnes kirke, et mektig byggverk. Bygdas høyeste bygning inntil flytårnet på Værnes kom, var kirka seglingsmerke i fjorden, ble av jektskippere kalt de “hvitesegl” i Stjørdal. Det ble kanskje bygd rundt 300 steinkirke i Norge i middelalderen og rundt halvparten eksisterer i mer eller mindre god forfatning. Erkebiskopen i Nidaros sto bak utskiftingen av gamle trekirker med steinkirker på midten av 1100-tallet. Vi kan gå ut ifra at det har stått en trekirke før bygging av steinkirken begynte, antagelig på 1130-tallet. Spor i murverk kan tyde på at trekirka sto på samme sted som steinkirka. Værneskirke er antagelig reist i 5 faser. Kor-taket er fra 1143, skipets østre del fikk tak 1149, resten av skipet har stått ferdig mellom 1161 og 1185, Antagelig stå tårnet ferdig i full høyde en gang i rundt 1190. Kirkens murverk er hovedsakelig bygget av Stjørdals sandstein. Et velegnet og lett tilgjengelig materiale, Man vet ikke enda hvor de hentet stein, men det finnes lett tilgjengelig sandstein blant annet «Hegra sandstein» ved «Grøthåmmårn». Også et brudd mellom Litjvika, Storvika kan ha hvert benyttet.
*
Kirken er en unik kulturskatt. Takstolene det mest spesielle klenodium. Det vel 800 år gamle taket har et spenn på hele 11 meter og er enestående blant bevarte tak fra middelalderen. Taket er benyttet som inspirasjon til rekonstruksjoner av tak i flere monumentalbygg her i landet og ellers i Skandinavia, som for eksempel taket i Nidarosdomens tverrskip og i Håkonshallen i Bergen.
De utskårne, groteske hodene i enden av hver takstol er sjeldne.
«Værnesstolen» fra 1685, alter-tavlen fra 1639, freskomaleriene og runeinnskriftene er alle interessante deler av kirkens lange historie. Utvendig er det flere fine detaljer, som løven ved korportalen og den flotte portalen på kirkens nordvegg. Uret på tårnet er fra 1700-tallet.
Det er imidlertid arbeidsomt å trekke opp, har til tider lengre "pauser".
*
Kirkeklokker:
Før klokken i de tradisjonelle samfunn levde mennesket og innbyggerne for det meste innenfor «handlingens tid» Hvor hendelser, årstider, vær og vind styrer tidens gang, og ikke omvendt.
Hver gård, hver grend , bygd og by hadde sine lokale tilpassede tider. Man hadde lokal tilpasset kalendre, knyttet til års-tider, innhøstning, rituelle sykluser og astronomi.
Kirkeklokkene ble først utviklet i Europas middelalder for å minne de kristne munker om bønnetiden. Både kirkeklokker og muslimske muezzin, som 5 ganger daglig roper ut fra moskeens minareter minner om denne tidsteknologiens opprinnelige funksjon som forandret samfunnet til øyeblikket tyranni.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, Arbeidsliv, Tro, Tid.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/