Prestmo-Runde
Startpunkt -Parkering: Værnes kirke

Besøkspunkt: Sørvestlig hjørne dyrketmark,ved sti.

Turbeskrivelse:
Prestmo-Runden 5,2 km snorkle rundt det gamle elveleiet til Stjørdalselva igjennom kulturlandskap og boligområder. Jernalder gården Værnes, Værnes kirke, Kalkmila, Stjørdal museum Værnes, Kongshaugan rest fra fordums tid. Tysk fly oppstilling og fly forsvarsanlegg. Potet utsalg.
Gradering: Blå.
Lengde: Prestmo-runden 5,2 km
Stigning: Flat
Skilting: Skiltet «Prestmorunden»
Merking: ingen
Kvalitet: Asfalt, grusveg, skogsvei, gruset sti.
Ansvarlig: Prestmoen vel.
Bilde: Flateyjarbok_Haraldr Halfdan
Historie:
Nytt styresett vokser frem:
År 500 e. KrF vokser et nytt styre sett frem i Europa. Et fenomen i Europa, Skandinavia er dannelsen av Husebygård, Kingston, Königshof. De tre begrepene på norsk, engelsk og tysk beskriver alle det samme: Kongsgårder som ligger i et nettverk, og tilhørte den tidlige staten. Lå ved sentrale ferdselsveger. Et system som kommer til Norge et par hundre år seinere.
*
Norge Ca. 700- 1030 e. KrF. Landskap styres av bygde høvdinger, vi går inn i en tid med maktkamp mellom bygde-høvdinger og de som ønsket statsdannelse og kongemakt.
*
Første gang Stjørdal er nevnt er i Snorre er i sagaen om Harald Hårfagre. Etter han hadde vunnet Orkdalen, Guldalen og Strindafylket forteller Snorre dette. «(…) for kongen Harald inn i Stjørdalen og holdt det tredje slaget og vann og egnet til seg dette fylket. Etter dette samla inntrønderne seg i hop, og fire konger (Bygdehøvdinger» kom samen med hæren sin; den ene rådde Verdal, den andre rådde for Skaun, og den tredje for Sparbyggjafylket og den fjerde var fra Innerøya og rådde for Øynafylke. Disse fire kongene (bygde-høvdinger) for med hæren sin mot kong Harald, men han held slag med dem og vann, noen av disse kongene falt andre flydde.» Dette var alt saga-en fortalte, en hendelse, ble til historie, historier til sagn og myter … Tradisjonen forteller at slaget mellom Kong Harald og skal ha stått ved Kongshaugan et sted.
*
Reisende Staten:
Mellom kongsgårdene reiste Harald Hårfagre og andre konger. Slik klarte kongen – ved sin egen fysiske tilstedeværelse – å kontrollere og styre et større rike enn noen norske konger hadde gjort før. Når kongen selv var fysisk til stede, ble det fart på virksomheten ved kongsgården og omlandet rundt. Arbeid ble satt i gang, det ble holdt markeder og rettssaker. Når kongen dro, sank aktivitetsnivået. Slik ble en regent som Harald Hårfagre selv gjort til sentrum i et kongerike uten hovedstad.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.