Startpunkt/ parkering/ Beskrivelse:
Klefsåslia

Besøkspunkt:
Mellom Bulandsgruve I og II.
Du kan kun register 1besøk på turmålet.

Tur beskrivelse: Kort med bratt tur. Gå tur retur.

Gradering: Blå/rød
Lengde: 0,3km stidele Stykkmyra.
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Om det var tilfeldighet eller planmessig leting etter malm som gjorde at Ola Gundersen Lunden fant svovelkis forekomsten oppunder Klefsåslia rundt 1865-1866, vites ikke.
Til 1850 hadde svovelkis kun vært et biprodukt ved gruvene, men så steig etterspørselen og verdien bl.a. på grunn av produksjon av svovelsyre. Pengesterke trondheimere viste interesse, og den 22. september ble initiativet tatt til å danne "aktieselskapet Buland Grubes Interessentskab":

Vinteren 1866/67 startet man regulær drift ved Buland Grube. Arbeidsstyrken antas å ha vært mellom 10 og 15 mann, malmkjørere ikke medberegnet. Det første året ble gruva drevet ved fyrsetting da store mengder kull ble levert.
De to neste årene viser det seg at store mengder krutt ble levert, men nesten ikke kull. Malmen fra gruva skulle fraktes på vinterføre over Ausetvatnet forbi Skei og ned Langsteindalen til sjøen for utskiping ved Såberget, odden på Steinsvedjan. Der ble malmvekta plassert.

Det er brådypt der slik at båter kunne legge til inntil berget. Her ble det anlagt en trallebane fra lagerplassen ut til kanten av berget slik at lasten kunne tippes ombord. Den 15. mars 1867 kom det første lasset med svovelkis fra Buland Grube ned Grautkleiva til sjøen.
Transporten varte så lenge det var sledeføre. Kjøringen ble betalt etter fremkjørt kvantum. En av malmkjørerne hadde et dags resultat på ca 30 skippund (1 Skippund = ca 160 kg). Med 5-6 hester i drift betydde det at han kunne lesse 800-1000 kg på sleden. Betalingen var mellom kr 2.30 og 2.80 pr tur. Store driftskostnader og lav pris på kisen gjorde at driften stoppet i 1868. Kisen lå forsatt nede ved Langstein.

Det siste møtet i Bulands Grube Interessentskab ble avviklet i 1874, og det ble bestemt å gi den gjenværende kassabeholdningen til den kirkelige fattigpleie. Det ble levert 500 tonn kis de 3 årene Buland Grube var i drift. Gruva ble lenset for vann under 1. verdenskrig, 1914-18, men prisen på svovelkis sank fort under krigen, og slik tok det slutt med de mindre lønnsomme gruvene.

Gruvvegen:
Vegen fra Steinsvedjan-Drogset "Saltvegen"fikk også tilnavnet Gruvvegen. etter mjølkekjøringa tok til.

Kulbunner. Alle kul bunner fra Drogset opp til Bulandet, skal ha sammenheng med de 2 første driftsår av gruva.