Startpunkt:
Gresset - Bremsetbakkan
Rådalsvegen - Brattåsen

Besøkspunkt: Furu ved stien med utsikt til Bantjønna

Turbeskrivelse:
Bremsetbakkan- Haverkleiva – Brattåsdalen.
Haverkleiva med sine eldgamle vegfár er et sagnomsust turmål. Stedsnavn er en reise i tid og sted i seg selv. I den stillferdige skogåsen som stadig skifter karakter fra de dypsindige tjern og granskog, til de åpne lystige furukroner og åpne myrkjøler hviler sagn og historier, alt fra St Olavs hvite hest til kvinners kamp og føde dølgsmål, i skammen og æra, stor lommen, villmarks skrik. Kul og tjærebrennere historier en forlengs bortkommen historie.

Gradering: Blå.
Lengde: Parkering Bremsetbakken – Haverkleiva 1,8.
Parkering Brattåsdalen / Rådalsvegen – Haverkleiva 1,2KM
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
Historie Bantjønna: (under redigering)

Stedsnavn er skatter av skjulte historier, noen med dype samfunns historisk innhold i seg.
Det heter seg at den gang Skjelstad kirke var sognekirke – på 1400tallet – var gården Krislok i Hegra herred prestegård.
Presten på Krislok hadde fått barn med tjenestejenta. Barnet ble født i «dølgsmål», født i skjul, tatt av dage og hivd i et tjern øst for Bremeset. Barneliket ble seinere funne og det hele «oppdaget». Tjernet har siden båret navnet «Bantjønna».

Prestskogen: Gamle vegen mellom Kristlok og Skjelstad (borte i dag) gikk igjennom en liten skog, som ble kalt «Prestskogen». Navnet fikk skogen fordi den ovennevnte prest «omkom sig selv ved strikken» (tok livet av seg selv ved henging) i denne skogen – for å gå fri fra den strenge straffen loven satte for å begå leiermål (ugifte som hadde seksuell omgang med hverandre) og straffen ved at kvinnen fødte i dølgsmål.

Kanskje er det vanskelig å forstå denne historien for dagens unge i dagens samfunn. Samfunnets moralnormer har oppigjennom tidene svingt ut i fra diverse maktapparater, institusjoner og enkelt mennesker evne og ønske og opprettholde kontroll.

I vikingtiden måtte en ugift kvinne som hadde født barn møte frem på tinget og navngi barnefaren under vitners nærvær. Hvis mannen godtok det, ble han anerkjent for å være barnets far. Hvis kvinnen nektet å oppgi hvem barnefaren var, antok de at faren til hennes barn var en treller/ slave. Barnet fikk da samme status som moren og ble akseptert i hennes familie og slekt. Samværet mellom kvinne og mann som ikke var gift med hverandre ble nok ikke sett på som en synd den tid. Vi kan nesten si det var som i dag…
Når kirken overtok makten preget den folkets og samfunnets liv på en rekke områder og ekteskap har hatt en viktig plass både for mennesker, kirken i det gamle ættesamfunnet gjennom tidene.

I den kristne tro var ekteskapet et sakrament – en hellig handling, noe som måtte holdes gjennom hele livet, et høytidelig løfte som var gitt ved kirkens alter og som ikke kunne brytes.
Kirken aksepterte ikke ekteskapsbrudd og straffet de som begikk leiermål (ugifte som hadde seksuell omgang med hverandre).
Et barn født utenfor ekteskapet vil få status som «uekte» og dermed en lavere status enn hos barn som var født innenfor ekteskapets høytidige løfter. Og som fra gammelt av ble kalt for «løsunge». Og det var moren som måtte sørge for å holde liv i barnet. I mange tilfeller kom kvinnene fra dårlige kår og hun kunne også være et «uheldig tilfelle» som var født utenfor ekteskapet, så for henne ville det være vanskelig å forsørge et barn. I så fall måtte hun gi fra seg barnet og overlate ansvaret og oppfostringen til noen andre.
De som begikk leiermål var klar over den strenge straffen som fulgte og hva som var forventet av dem, både fra kirken og fra det samfunnet de levde i. Ugifte kvinner som var blitt «besovet» av menn hadde gjort noe veldig galt og måtte straffes. De måtte stå åpent frem i kirken for å skrifte over den synd de hadde begått og ble påkrevd en bot på 6 skilling (12 skilling for menn). Skammen og press kan være en av årsakene til at mange kvinner valgte barnemord, fremfor offentlig skrifte foran presten og forsamlingen, å vedgå at hun hadde blitt «besovet» av en mann hun ikke var gift med og som hun heller ikke kom til å inngå giftemål med og senere fødte et barn i dølgsmål. Skammen kunne også knyttes til den gården kvinnen tjente ved, for ingen bonde ble respektert dersom han ikke klarte å holde ro, trygghet og orden på gården. En bevart stolthet og ære, kunne bety mer enn meget rikdom og hvis kvinnen legger demper på bondens stolthet eller sin egen ære og samvittighet, kunne kanskje dette føre til økt skamfølelse overfor den uriktige handlingen hun hadde begått. Og som hun måtte stå åpent frem for å skrifte foran presten, bygdefolk og gårdens kjentfolk inne i kirken.
Vanligvis var det tjenestejenter som havnet i «ulykka» og deres tjenester på gården ble lønnet i form av kost og losji. De eide ikke penger og kunne derfor ikke betale boten som var påkrevd av kirken. Og straffen for ikke å betale bot, var pisking «kakstryking» og deretter satt i gapastokk til spott og spe.
Det å bli låst fast til en gapastokk måtte føles svært krenkende for synderen som måtte tåle dommen fra allmennheten. Her kunne folk i bygd eller by fritt kaste sin dom over kvinnen med både avsky og sinne. Hun ble utsatt for hån og latter og det manglet ikke på skjellsord som de ropte ut mot henne og til og med «verdige» kirkegjengere spyttet henne rett i ansiktet. Om hun fortsatt hadde litt av æren sin i behold, så ble ydmykelsen hard å bære. Hensikten med gapastokk var at den skyldige skulle stå frem som eksempel og avsky for resten av det lille samfunnet og en slik hendelse og opplevelse måtte nok kvinnen ta med seg videre inn i livet. Straffen for leiermål kan ganske sikkert knyttes til skammen og skamfølelsen omkring kvinnens blottlegging av synden hun har begått og ydmykelsen hun har måtte tåle fra både kirken, folket og samfunnet. Hva straffen var for barnemordet er enn annen sak. Årene går samfunnet utviklet seg, det sekulære samfunnet har bidratt til kvinner og menn har fått et bedre liv….

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel, Samfunn, religion
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/