Hvor:
Forradal - Vigdenes - Risvolvegen

Hva:
En stor ruggende stein oppe på bergryggen hviler en egenartene historie. Det var en gang - for slik starter de fleste eventyr- Hendelser blir til historier, historier til sagn og myter... Jotnens opprinnelse har det verset mange forklaring på...

Utgangspunkt: Parkeringsplass ved Risvolvegen
Postplassering: Furutre øst side av Jutulstein

Gradering: Blå
Lengde: Hele ruta mellom Øveraunsmyra - Aunvollen er på 0,3 km
tur/retur 0,6 km
Stigning. 10m
Skilting: Ja (skiltplater oppsatt/ skilt kommer)
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogssti. Flatt og lett-gått.

Ansvarlig:
Skilt/merking: Kjentmann.no.

Historie:
Jotnetroens opprinnelse har det versert mange forklaringer på. I sagaer og gamle historieverk om Nordens eldste bosetting nevnes urinnbyggerne og stamfedre som stormenn og konger (ynglingene).
Oppfatningen er at jotne var minner om det nordiske urtidsfolket.
Minner om en kamp mellom Nordens urinnbyggere og et innvandret folk, - et mer sivilisert folk. I skapninger som jutuler, troll, underjordiske og dverger søker man spor av disse råere opprinnelige folket i Norden,
Der beseiring og fordrivelse, lever som dunkle minner fra lengst forsvunne tider, Minner som påpekes og foreviges i de gamle skaldekvad og sagn. Det var folkets eldste historie i mytenes drakt. I noen tilfeller var jotner personifiserte naturkrefter som vitnet om voldsom makt og styrke i uvær og naturkatastrofer, og viste seg som kraften i svære urer og steiner, jettegryter, fottrinn og hull i fjellene, trange kløfter og dype daler.
Vi har flere slike opphavs-sagn i Stjørdal som kan tolkes tilbake til primitive skapelses myter, fordi ”opphavsmannen” i ekstrem grad overgikk mennesket med sine overnaturlige kjempekrefter.
Her har isens urkrefter lagt en stein akkurat slik du på magisk måte kan røre på flere tonn med stein. Magisk nok, spør du meg.