6-2A Øveraunsvea 321moh. - Et sted på vegen

Startpunkt: Risvolvegen, Øveraunsmyra / Vigdenes

Besøkspunkt: Bjørk veg -jordekant Øveraunsvea.
Opprinnelige Øveraunsvea ligger ca 400 lengre inne i skogen.

Turbeskrivelse:
Fra parkering til Turmål 6-1A går lang bilveg, kan nåes med barnevogn.
Du passere også gapahuken ved utgangspunkt.

«Gammeltommas-rike"sommer:
Turen går langs «Gamlevegen» som ikke er den eldste mellom Øver Vigdenes og Aunvollen.
duvede grønt landskap, stillhet over store myrfloer og slåtte landskap. Ta del i militær historie, hør om halvmåneblåser, Vaktberget, Gammeltommas, Forradal høyest beliggende bosted 360 moh.
ta kvil ved Gapahuken Rasten se utover Storsteinsfjellet, Kliningen og Blåstøyten.
*
Tips& Triks:
Fin rundtur ved å kombinere sykkel og vandre. Kjør syklene opp til utgangspunkt/ Parkering ved Aunvollen. Kjør tilbake til parkering Øveraunsmyra, gå tilbake til sykle- sykle ned.
*
Vinter: Kjøres opp skiløype mellom Hyttefelt Øveraunet – til Vigdvatna over salen ved Risvola
Gradering: Blå.
Lengde: Øveraunsmyra - Aunvollen 5 km
Stigning: 110m
Skilting: ja Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Skogsvei, sti. Oppleves som flatt og lett gått.
Ansvarlig:
Rydding til retteleging av bruer gjort av Vegard Vigdenes.
Klopping av våte områder hytteforening Øvervigdenes.
Skilt/merking: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Øveraunssvea, er den øverst beliggende bostedet i Forradal; Tidligere(Fordal).
Navnet, Svea forteller at plassen er rydda ved å brenne skogen.
Ved folketellinga i 1865 hadde plassen 3 kyr, 3sauer, utsædet 1tn poteter.
Bruker i 1801 var Jørgen Ingebrigtsen Øverunsvea, f 1747 oppført som skomaker.
Gift 1 4/11 1774 m. Anne Andersdater, f 1749, gravlagt 28,5 1789.
Gift 2 m Kirsti Bjørnsdtr. Hegset, døpt 13/12 1758, død 1803.
Barn:
Heming, f 1776, død s. år.
Svend Kulås døpt 5/4 1777 oppført som halvmåneblåser.
Anders Øvervigdenes døpt 27/6 1784-

Halvmåneblåser:
Kort fortalt var halvmåneblåseren jegeravdelingenes” intern-samband”, som muliggjorde formidling av ordrer over lenger hold mulig, selv under strids handlinger på slagfeltet!
Blåseren var gjenkjennelig på sine ”svalereder” på begge skuldre, utført med en simpel ull tresse i knappefargen på rød bunn, samt samme tresse som følger oppslagene på ermene.
Blåseren var ikke utrustet med rifle, men hadde hirschfänger som side bevæpning for selvforsvar, eller til angreps bruk dersom lysten tok en.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/