Startpunkt:
Parkering Tømmerlunna 50meter lengre øst for vegdele, imot elva.
Forbudt å parkere i vegkryss og kjøre opp Våtlandsdalen.
Der er ingen mulighet til parkering, møte biler. Foregår skogsarbeid i dalen.
Sonli/Sona-Våttlandstien-Rulen: Gradering: Blå. Lengde: 4,7 km . Stigning: 500m.
Besøkspunkt: Gaupstokken/ henger på ei grann ved sti.

Turbeskrivelse: -Et sted på vegen:
Landskap og natur skifter stadig karakter, de blåmerka turstiene følger historiske vegfar og stier, snor seg fra dype elvedalene opp bratte lier innover halvnakne myrkjøler til duvende åser.
Opp til Rulen med sin prangende utsikt.

Gradering: Blå.
Lengde: 0,8km fra parkering.
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Blåmerket
Kvalitet: skogsvei, skogssti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Bak stedsnavna ligger skjulte historie vi skal besøke Røstbakken/kleiva- Våttlandskleiva og Gaupstokken.
Stedsnavnet Gaupstokken gjenfinner vi flere steder langs gamle vegleier, brukt på vinterføre. I første omgang er det lett å tru at det er en fangstinnretning som har gitt opphav til navnet.
Både Røstbakken og Gaupstokken beskrivelse en innretning i bruk under tømmerdrift og transport av tømmer på vinterføre med hest og slede.
I forbindelse med tømmerkjøring med hest, ble det ofte brukt både fram- og bakstøtting. (Andre steder brukes begrepet bukk og geit om fram- og bakstøtting.) Kjøring med bakstøtting ga bedre gli på flata og i motbakker, men når det bar utfor, ble det fort for stor fart.
Det er her gaupstokken ble brukt.
Navnet beskriver en stor tømmerstokk som ble lagt på tvers i kjøreleia like før de bikker bratt utfor. Stokken som lå på tvers i kjøreleia, ble fylt opp med snø på baksida, men på framsida måtte en måke vekk snøen slik at det ble en høydeforskjell. Når hesten og lasset passerte gaupstokken, måtte en stoppe når bakstøttingen hadde kommet over stokken, mens bakenden av lasset hang igjen på stokken. Hadde en måket vekk nok snø på forhånd, var det nå bare å løsne kjettingene og dra bakstøttingen til side.

Hensikten var å bremse lasset slik at hesten ikke ble rent over ende i utforbakkene. Bakstøttingen ble stående igjen til en kom i retur. Det stod bestandig en spade/snøskoffel ved siden av stokken,
Navnet «Gaupstokken» finner vi derfor i kjøreleia på kanten der det ber bratt utfor.
Var det riktig bratt ble det brukt røst. Da band de kjetting rundt meiene på framstøttingen for å bremse. Dette har også gitt opphav til stedsnavn som «Røst bakken» eller «Røstkleiva.»

Illustrasjonen er tegnet av Jan Hoås.
Omskrevet tekst mottatt fra Harald Storflor

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Arbeidsliv, Samfunn, samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/