Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solheim
4: Grønsetgrenda

Besøkspunkt: Rasteplass, Jenslemyra. (Kjentmannspost 2006-2008).

Turbeskrivelse:
Stien snor sine tanker igjennom et svært rikt området;
Bronsealder mennesket, Bronsealderøkser, Jordbruks ristninger, hulveger strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamner, dammer, kvernhus. slåttemyrer, torvstrømyrer. Nisser og tro. Ufredstider og landevern.

(Turmålene blir en del av «Fisktjønn-dammen rundt»)
Kjerkleia 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
På offentlige kart står det Jenslimyra». Navnet skal være Jenslemyra. Ordet ”le” en grind i et gjerde., bestående av tvergående stokker.
Navnet forteller var grinda til Jens. Ingen spar torv her nå, torvbuene har falt ned, en oppråtten trillebåre, og rustene ståltråder ligger henslengt bortover myra. Sakte men sikkert slettes menneskers virke på myra med ny torvdanning og myrsig som fyller igjen torvtaka.
Slik engang også våre spor viskes sakte bort, om hundre eller tusen år, sekunder i evighetens tidsregning.
Jenslemyra var støtorvmyr for Smågård, Øfsti, Friheim og Hegre. Torva blei tørket på strenger og lagt i torvhus og fraktet ned på vinteren. Deretter blei torva malt og brukt til strø på fjøsgulvet. Torva trakk til seg fuktigheten og avføringen fra kyra. Dette ga fin jordforbedring og gjødsel på åkrene før kunstgjødselens tid.
Mange steder ut mot kysten og ved byer var det ikke alle som hadde tilgang til ved. All bruk av ved gikk hardt utover skogene, blant annet allmenningen på Skatval ble fredet i 1850 for at skogen var nedhugget.
Antall husmenn og andre skogløse økte merkbart fra slutten av 1700-tallet til utover 1900-tallet. Den viktige varmen måtte jo skaffes. I 1935 regnet man med at om lag 10 % av det norske folket brukte torv til brensel. I 1943 var torvproduksjonen oppe i hele to millioner tonn, det tilsvarer 275.000 tonn kull om vi tenker brennverdi.
På 50- og 60-tallet da elektrisitet og oljefyring kom for fullt, blei det heilt slutt med torv-taking. Når du er her kan du tenke på at myra vokser ca. 1mm i året. Å grave i torva er som å reise i livets memoarer for myra.

1 hl torv svarer til
0.13hl kull
6.21 liter olje
0.028 favner ved

1 liter olje svarer til
0.161 hl torv
0.021 hl kull
0.0045 favner ved

1 favn ved ( a 1.6m fast masse)
36.0 hl torv
4.64 hl kull
221.78 liter olje

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/