Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.

Besøkspunkt:
(DET ER FORBUNDET MED STOR FARE Å GÅ INN I BRUDDET).
Husby skiferbrudd 108moh. Stikryss utkant av skiferbruddet.

Turbeskrivelse:
Markasti 4 Dølin - Husbymark runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Rike deleløvskoger, Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie. Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,0km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Bruddet ligger i ei sørvendt lauvskogli, med rik edelløvskog, mest rogn, hegg og gråor og noe ask, innslag av Trollhegg, alm og selje.
Mye skogsvinerote, hvitvei, blåveis og tyrihjelm finnes i feltsiktet,
Viktig vinterområde for rådyr, var også fast trekk veg for gaupa.sørvendt
Området er rikt på spurvefugler og sangere

Hyllberg, skiferbrudd fines over alt i Stjørdal. Folk har brutt flak og benyttet dem til forskjellig bruk.
Fra kniver, pilspisser, til storstilt produksjon av takstein fra midten av 1800-tallet. Baltica, med dagens Grønland og Nord-Amerika, Laurentia.

Den geologiske historien til hyllberget startet i tidsperioden Ordovicium, det vil si fra 488 til 443 millioner år siden i et grunt havbasseng. Omtrent samtidig og utover kolliderte den kontinentplaten vi er en del av, Baltica, med dagens Grønland og Nord-Amerika, Laurentia.
Skapte den kaledonske fjellkjede, med høyder som dagens Himalaya. Kollisjons kreftene var så store at avsetningene ikke bare har gått over fra løse masser til fast stein, men de har blitt eltet og knadd og foldet rundt og skjøvet over hverandre. I prosessen har kalkskallene blitt omdannet fra kalkholdig slam til den kalksteinen vi dag finner i Stjørdals-området. Avsetninger av mindre kalkholdig slam og leire som ble avsatt samtidig ble omdannet til slamstein og fyllitt. Grovere sedimenter ble til gråvakker, sandstein/kvartsitt og konglomerater, og rester av de vulkanske bergartene finnes blant annet igjen i dag som grønnstein og grønnsteinsskifer og amfibolitt.

Hyllstein til taktekking:
Fra gammelt av ble hyllsteinen til taktekking benyttet i den form, størrelse og tykkelse som de tok den ut av bruddet.
1840 drev Truls Mørset under bygging av nytt fjøs og han skulle legge skifertak på gammel måten.
Skiferstein ble brutt og kjørt hjem fra Børstad bruddet. Under en bytur hvilte han på Torp i Malvik hvor de også drev å la nytt skifertak på et fjøs, med stein fra Mostadmark. Kaillan begynte å snakke om at det måtte gå an å legge skiferen på en annen måtte. På tilbake turen overnattet han på Torp,. De to kaillan benyttet kvelden til å prøve seg frem. Slik kom de fram til at der var best med 4 kantet heller lagt på skrå, med smale heller langs vindskier og takk kanten. Når Truls kom hjem var han ikke heilt fornøyd. Sammen med drengen Hans Kambuås, kom de frem tilslutt å bruke 3 kanta hyller på endene. Med ei list under, hvor de festen hyllene med spiker.
Mange bønder tok til å benytte skiferberga de hadde på eiendommen, husmenn og småbrukere leide seg berg og drev for egen regning. Men for deg som ikke ble selt innenbygds var avsettinga usikker og tilfeldig.
Richter og Løkken begynte å organiserte salget og kjøpte opp stein fra de andre hyllbruddene samtidig som de drev sjøl. Skiferen fra Stjørdal var kjent over heile landet, og jekter med stein fra heile kysten sørover og nordover. Ved godt sledeføre kom lange karavaner nedover halsgata med skifer til Løkken kaia «Halsøen» og Tangen.
Alle stasjonsbygningene på Meråkerbanen-seinere Hell-Sunnan-banen vart tekt med skiferstein fra Stjørdal, likedan de fleste bygg som kom opp i Trondheim på den tiden.
Øverland og Richter stilte ut skifer på verdens utstillinga i Paris, og på flere internasjonale og nasjonale utstillinger og fikk medaljer og høye premier.
Skiferdrift ga mange arbeid og inntekt til bygda. 1 1886 var det 77 mann som arbeidet ved de største skiferbrudda. Ved århundre skifte var det endra flere, pluss de som jobbet for egen regning. Og transporterte skifer fra brudene.
Skifer arbeidet foregikk mest på vinteren når det var lite annet arbeid. Det var tungt og kalt arbeid, og gikk på helsa laus å sitte på snø, is og berg og hugge berg.
Richter kjøpe seg inn her i Husbyberget og organiserte drifta.
Det er vel ikke noe berg i dalføret som har gitt så mye fin stein skrev professor Amund Helland 1881.
Husbybruddene strekte seg fra der Terrassehusene er og videre østover mot Husbyaunet. Stedvis kan man enda finne redskap fra drifta i Husby bruddene. ExploreStjørdal besøker flere av bruddene i Stjørdal.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/