Startpunkt: Parkering Remyra, Hjelseng gård.

Besøkspunkt: Nord siden på dammen i Døllingsgryta.

Turbeskrivelse:
Markasti 4: Dølin - Husbymark runden 5,5 km.
Turen er Innholdsrik, variert og mangfoldig og rik på historie.
Snor sin linje langs stier, gangstier, igjennom byggefelt og kulturlandskap på forlengs glemte og bortkomne vegfar. Vi møter skifer industri. Myr industri, Jernbane, militær, vannverks, Brannvesen - historie.
Samisk tilhold og flytt-veg…

Gradering. Blå.
Lengde: 5,0km
Stigning:
Skilting: kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Kleivdammen- Dullumsgryta:
Stokkbekken, Fosslibekken, Dullumsbekken har en rik historie, det første sagbruket i Stjørdal komm i 1610 og ble liggende i fossen ved Fosslia Fjellhall. Flere møller har ligget langs bekken.

I 1887 kjøpte staten Værnes.
Året etter kom infanteriet dit, for første gang.
1891 ble Værnes vannledning anlagt. Ledningen gikk fra militæretatens dam ved Kleivan til I.R.12 på Værnes.

Kleivdammen og vannverket
Hell-Sunnan banen ble åpnet til Levanger i 1902 og Stjørdalshalsen fikk sin egen jernbanestasjon. damplokomotivene trengte vann.
1903 anla jernbanen vannledning fra Kleivdammen til Jernbanestasjonen, hvor vannet ble oppbevart i eget vanntårn ved dagens lokstall ved Stjørdals stasjon.

Huseierne på Halsen var også svært interessert i at det ble lagt en vannledning for å sikre vanntilførselen i tilfelle brann. Denne debatten kom i gang rundt århundreskiftet, og i Stjørdalens Blad fra 1901 går det fram at jernbanen ønsket å samarbeide med sognestyret om finansiering av vannledningen. Dette ble imidlertid nedstemt av sognestyret.

1911 ble det bestemt at Møssjøen skulle være hovedbasseng for en vannledning fra Dullumsbekken til Stjørdalshalsen. Vannretten til Møssjøen ble kontraktfestet og anbud på stein og sand til oppdemming forelå i 1912. En dam av betong ble bygget samme år.
Inntaksbassenget for dette vannverket skulle være i Dullumsgryta (Damfestet).
1913 ble området kjøpt av kommunen for tusen kroner.
Selger var Ole I. Dullum. Ved utbruddet av den første verdenskrigen stoppet hele arbeidet opp.
Først i 1930 kom man i gang igjen. Den 18.april 1932 ble det besluttet å bygge inntaksdammen i Dullumsgryta.
Millitærets 5.Divisjon gjorde kommunen oppmerksom på at Militæretatens vannrettigheter i Foslibekken ikke måtte krenkes ved opprettelsen av anlegget.
Kleivdammen var som kjent militæretatens og jernbanens anlegg. Fordi militærvesenets inntaksbasseng lå nedenfor kommunen sitt, måtte man sørge for at vannmengden som slapp igjennom til enhver tid tilsvarte det militæret hadde krav på.
I 1934 oppnås enighet, og kommunen får ”utta fornødent vann fra Foslibekken i Stjørdal, samt å legge vannledning fra denne til Stjørdalshalsen”.
Det ble opparbeidet rørledning på til sammen 5790 meter. Stjørdal trerørfabrikk leverte trerørene og støpejernsrørene ble levert fra Trondheim. Alt ifølge anbud. Ingeniør, tekniker og rørleggere ble ansatt.
I alt 17 brannhydranter skulle settes opp fordelt over der bebyggelsen var tettest (fra Bjerkan og oppover gata). Det første vannverkstyret ble valgt i 1935, og dermed var Stjørdalhalsens vannverk et faktum.
1940-45 Under 2. verdenkrigen hadde tyskerne planer om å ta over eiendomsretten til vannverket, men gjennom en del forhandlinger ble det til at kommunen fikk beholde eiendomsretten mot at tyskerne fikk fritt vann og at de skulle bekoste oppførelsen av et renseanlegg, noe de også gjorde.
Fra 1947 ble Militæretaten og Norges statsbaner tilknyttet Stjørdalshalsen vannverk, og samtidig overtok vannverket bruksrettighetene over renseanlegget ved Dullumsgryta som tyskerne bygde.

Arne Dullum fungerte som damvokter både ved Møssjøen og Kleivdammen. Her med barna Margrete og Ole Martin. I bakgrunnen skimtes renseanlegget ved Dullumsgryta og bua ved Kleivdammen.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tekst/ Bilde: Gunn Hjelseng
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad
www.Kjentmann.no/