Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Røverhula "Vegmiljø Gjevingåsen 1700"

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Vi befinner oss langs 1700 talls vegen, et av de mest utsatte steder for ran og overfall.

I Seterkleiva skilles 1700 og kløvvegen til Hommelvik vollen
Oppe på bakketoppen langs 1700- talls vegen var et kjent tilholdssted for farende fant. Her lå Røverhula.

Mest kjent var nok Johannes Kristoffersen, som gikk under tilnavnet «Blanken». Han var en stor staselig kar, rødlett med blå øyer og brunt hår og skjegg. Født på Sunnmøre omkring 1730. Han var hovslager, sølvsmed, heste-gjeller og kunne mye annet.
*
«Blanken» var bandefører og hadde med seg et heilt følge. Det ble fortalt han hadde slått i hjel og ete hjertet på 5 mennesker, og at han fikk takk i ei jente som han skulle ha barn med . Planen var å drepe henne og ete hjerte fra henne og fostre, for da skulle ikke stål bite på han.
jenta rømte fra han.
*
«Blanken» rana og stjal hele kysten fra Nordfjord til Senja, 2 ganger vart han arrestert og satt i tukthus i Trondheim. 1775 ble han satt i arrest i Tårstad Ofoten. Men rømte raskt og fikk følger at lensmannen ble oppsagt av amtmannen.
Høsten 1775 greide «gamle Larsen» i Tydal og kjæringa hans å få tak på han, men rømte like raskt.

Han prøvde å rane Knut Okkenhaug fra Frol under martnadsferd fra Røros, Men Blanken og Okkenhaug ble forlikt seinere , og en tid jobbet han som sølvsmed på Okkenhaug. Historiene til Blanken finnes fra Nordland til langs sør i landet.
*
Det finnes tufter fra hans tilholdssted i Gjevingåsen, og det må ha vært vinteren 1774-1775, og høsten- vinteren 1776-177 han holdt til på Gjevingåsen. Disse årene var han på frifot og oppholdte seg i Trøndelag.
Slike historier finnes over alt langs hans fremferd, også Stjørdal fantes slike fortellinger, men det har gått ut av minnet. At han ikke var mors beste barn er nok så, men et jaget dyr har vel ikke mange valgt en å fortsette sin ferd.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/