12C-7A Utsikstpunkt 134moh.Vegmiljø 1835

Startpunkt: Parkeringplass Gjevingåsen
Besøkspunkt: Utsiktspunkt "Vegmiljø Gjevingåsen 1835".

Turbeskrivelse:
Turmål 12B-7A,B,C …. Følger veglei fra ca. 1700.
Turmål 12C-7A,B;c… Følger veglei - 1835.

«Gjevingåsen med sine mange styrtninger og mørke slukter, knytter de seg forunderlige historier og fortellinger om illgjerningsmenn og farende fant. Reisende fra øst og vest hadde vis respekt for dette vegstykke, få drog sjelden aleine over «åsen». Bli med på den eventyrlig oppdagelses ferd over Gjevingåsen

Gradering: Umerket
Lengde:
Stigning:
Skilting: Ingen skilting.
Merking: Ingen merking.
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig:

Historie:
Norsk lovgiving om veger var siden Magnus Laga-bøters landlov fra 1274, blitt uendret også igjennom danske tiden.
Den generelle samfunnsutviklingen på slutten av 1700 og i begynnelsen ab 1800 skapte større trafikk og tettere samferdsel på vegene. Etter at hjulvogna kom i alminnelig bruk, ble det klart at de gamle veg tråkk ikke svarte til samfunnets krav.
*
I perioden 1810-1840 var potetdyrking i sterk framgang. Ble etter hvert salgsvare. Etter først bare å være folkemat, fant man etter hvert ut at knollen kunne nyttes både til dyrefôr og til å lage sprit av.
Men poteten tåler dårlig temperaturer under +4 grader, og det var bare ved barmark at transporten kunne skje. Forslag om bygging av bedre kjøreveger fikk også av den årsaken en økende oppslutning blant bønder.
28. juli 1824 vedtok stortinget en ny «Lov angående veivesenet» Offentlig veger skulle være enten hovedveg- eller bygdeveger. Hovedveger var mellomriksveger, veger mellom landsdeler og kjøpesteder samt tilførselsveger til byer. Fra nå av gikk ansvaret for vegen over fra hver enkelt bonde til Amtmannen og de styre Vegvesenet.
*
1833-1825 ble den nye vegen bygd etter fransk metode fullført.
Den snor seg fram i bratte berget, med store opp murringer, steinhvelvsbruer og kantsteiner.
Et enormt grundig ingeniør arbeid bevitnes for d som tar seg tid å se utover kanten på vegen.
Vegen ble benyttet frem til 1850 når flattlands vegen ble åpnet, gikk i trassen hvor jernbannesporet langs sjøen går i dag.
Vegen ble igjen flyttet opp på Gjevingåsen i 1859 når jernbanen kom…

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/