Startpunkt
"Nærtur3 "Mælakraftverk-Remarka":

Mælafoss kraftverk.

Hjelseng Gård.
Parkeringsplass Golfbane.
Kinnsetskaret.
Reesve.
Besøkspunkt: Stamphølet Kvernsteinene.

Turbeskrivelse Nærtur3:
Mælakraftverk – Remarka. «Ta hensyn til Golfspillere»

En vakker vandring i grenseland mellom det urbane og det ruale landskapet til de store markerte gårdsvallene til Stokkan, Mæla, Re og Husby. Alle gårdsnavn beskriver sin beliggenhet, landskapsdetaljer i landskapet, med unntak av Husby, som beskriver et sted for ferdafolk, overnatting, markedsted.
Stjørdals vakre golfbaneanlegg, de siste rester av rike edelløvskog.
Historien skjuler 4000 år gamle helleristninger, vi følger deller av allmannaveg, hulveger, opplever skiferbrudd, husmannsplasser, stamp og mølledrift.

Gradering: Blå.
Lengde: 1 km tur/retur.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Mælasfossen; Gården Mela, uttale Mæla. Opprinnelig «Melvin» Sammensatt av ordene «Mel» Elvemel - ‘sandbakken, leirbakke, sandbakke, og «Vin» natureng.
Nedre Mela hadde seter på Kaldalsvollen og øvre Mela hadde seter på Melasvollen. Steder du besøker i ExploreStjørdal.
*
Fra Gråbrekk opp Mælasfossen finner vi materiell og immaterielle spor; stedsnavn, historier, damanlegg, vannrenner, fra stamp drift, kveinnhus, sagbruk, og fra 1900-tallt til i dag benyttet vannkrafta til elproduksjon.
*
Stamphølet:
Allerede fra kl. 5 på morgenen satt tjeneste jentene ved rokken å spant, gjorde ei «øft» før fjøsstellet begynte. Spinning var også en fritidssyssel når det ikke var noe annet å gjøre på gården. Heilt fra 10 års alderen måtte de ta sin tørn for å få nok ulltråd til klesproduksjon. På vårparten og høsten avgjorde husmora bruken av garnet, hva slags bruk og behov garnet måtte dekke av undertøy, lerret, bolster tøy, verkenstøy, håndklær, strømper, lugger, votter og vadmel m.m.
Slik ble garnet vevd til forskjellig bruk, mest vadmel.
vadmel er «vindtett» vannavstøtende og holdbart. Egenskaper som har oppfylt våre krav til bruksegenskaper, funksjonalitet og utfordringer i hundrer av år i et kaldt og fuktig klima.

Stamping eller valking gjør tøye tettere og mykere, sterkere og varmere og i det hele behagelig å ha på. Det finnes mange varianter av stamping, felles for dem alle er fuktighet og bevegelse. Den eldste formen var at vadmelet ble dynket rikelig med varmt vann. Brettet sammen og lagt i et hull i berget, i et trau eller tønne hvor man tråkket med bare beina.
ofte var det husmannskoner som brett opp skjørtet over tønna, trauet og stod for trampinga (stampinga), med stadig på-pøsing av varmt vann. En varm og arbeidskrevende prosess som kunne ta en og to dager før vadmelet fikk den kvalitet eieren ville ha. Når vadmel stampa begynte å bli drevet med vasshjul, finner vi en artig liten detalj. Mannen tar over prosessen med stamping.
Det har gjerne vært slik at mekaniske nyvinninger utenfra gjorde «kvinnfolkarbeid» akseptabelt for mannen. Vi vet at romerske menn «slaver», stampet med beina ved Kristi fødsel og at vikingene kjente til den mekaniske stampinga lenge før den ble tatt i bruk, men i stedet for å ta med seg teknikken hjem, tok de vikingene heller med seg unge vakre kvinner som fortsatte kunne utføre trampinga.

Vassdrevne stampa ble plasser under vann, fossefall på ca. 3-5 meter, med vassrenne til vasshjulet som drev stampa. Lydbilde her var nok hel tannet den gang stampa skravla og gikk taktfast, lyden fra vasshjulet som drev hjulstokken som fikk de tunge tømmerstampene til å bevege seg opp og ned. Røyken fra grua som varmet opp vannet i gryta som ble benytta til prosessen.
Farten på stampa ble juster med løfte vannluka og regulere mengden vann.
Det var mange stamper rundt omkring i bygdene Vi vet det var 2 stamper i Røssfossen Lånke, en i Fosslibekken, Ulstadbekken, og Stamphølet i Ingstadbekken og her i Melaselva er minner om en svunnet tid da alt var byd på sjølberging.
Den første stampinga har foregått her er langt tilbake i tid Stedet fikk sitt navn fra en kar som drev stamping i jettegrytene i elvejuvet. Sener kom vass-stampe, en rekke kveinnhus nedover elva.
Her i Stampølet ser vi fortsatt spor av Vassrenna, 4 kveinnhus med mengder av kvernsteiner fra kveinnbruddene i Selbu.

J.P Holan (f.1825) forteller samferdsel i bygda og at korn til Mælaskveinna ble kjørt med støtting «slede» på sommerføre i 1833 i mangel på kjøreveger og hjulvogner.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/