Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solheim
4:Grønsetgrenda: plass til kun 2 biler.

Besøkpunkt: Runeinnskrift ved Stordalsmyra.

Tur beskrivelse Kjerkleia:
«Hjemlig viten»
Kjerkleia en 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal. Den gamle ferdselsåra snor sine tanker igjennom et mangfoldig innholdsrikt kulturlandskap.
Landskapet var antagelig et av de viktigste bronsealder bosetningsområdet i mitt Norge. Rike funn av bergkunst, jordbruks ristninger, funn av bronsealder økser. Runer og nisser og tro. Hulveger, kløvstier strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamn, dammer, kvernhus. Slåttemyrer, høystakker, torvstrømyrer. Ufredstider og landvern.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Runene, de eldste skriftlige minner fra våre forfedre. Bronsealder helleristningene som er over 1000år eldre, er ikke skrift som kan leses nøyaktig. De er symboler som vi må prøve å tolke.
Men fordi vi ikke har samme tru og de samme religiøse forestillinger, må vi gjette oss fram når vi skal prøve å forstå dem.

Runer er fellesgermanske skrifttegn som ved kristendommens utbredelse ble avløst av det latinske alfabetet. Ordet er identisk med keltisk runa, «mysterium, hemmelig viten».
Runene kom til norden omkring 200 hundre år etter Kristus.
Det var det eldre, fellesgermanske runealfabetet som teller 24 tegn fordelt på tre grupper eller «ætter»: Frøys, Hagals og Tys ætt. Runene betegnes ved sin plass innen ætten.
Gammelnorske og gammelengelske runedikt viser at hver rune hadde sitt eget navn (fé, úrr, þurs, áss og så videre). Et blikk inn i det indoeuropeiske språket, hvordan våre forfedre snakket, hvilket ord de benyttet.
ᚠ *fehu fé buskap, varer, eiendom, penger
ᚢ *ūruR úrr urokse, vill okse
ᚦ *þurisaR þurs tusse, jotne, troll

Den tid var de få som kunne rise runer- runemester var de kalt, - folk trudde det låg mytisk makt i dem. De fleste runeinnskrifter er korte – bare et navn. Fleste riset inn på bautasteiner, til minne om en mann, hvem som riset de.
På bauta steinen ved inngangen ved Hegra kirke finner vi navnet til den første Hegrasbyggen vi kjenner ved navn « Torstein riset disse runer»

Tuftekallane i Fordalsmarka:
ᚦ *þurisaR þurs tusse, jotne, troll
Her i fordalsmarka er det flere historier om folk som har sett tuftekaller, når de har kommet gående etter vegen vi går. De bar svarte hatter, grønn, blå klær og de hadde slik en rar en låt.

Her en liten historie fra slutten av 1800 tallet
«En dag gikk han Olaf opp i skogen til Stordalsmyra. En har småmyrberget på vesntre hand og Bålhåmmåren til høyre. Ha gikk innmed Småmyrsberget. Da fikk han sjå en liten kall på den andre sida myra på en liten stein. «slutt å lyg» sa mora når han kom løpende hjem.

Høgt oppe i Småmyrberget er det et høl i berget som en må bruke et tau for å komme ned i.
Det ligg like nedenfor Bursdalen (Krigsbur).
de sies at det skal stå en kobberkjel med sølvpenger. En finn fikk folk til å heise seg ned til hølet. Da kom det ut flere kniver i lause lufta og hogg etter tauet. Finnen var redd og ropa at han ville bli heisa opp, så frister du lykka skal skatten i Småmyrsberget finnes enda, men om du fin lykka der vet jeg ikke.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/