Startpunkt:
1: Parkering Hegra Kirke
2: Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset).
3: Solheim
4:Grønsetgrenda: plass til kun 2 biler.

Besøkpunkt: Bjønnhølet ved Stordalsmyra.

Tur beskrivelse Kjerkleia:
«Hjemlig viten»
Kjerkleia en 7km blåmerket tursti fra Hegra Kirke til Grønsetgrenda i Forradal. Den gamle ferdselsåra snor sine tanker igjennom et mangfoldig innholdsrikt kulturlandskap.
Landskapet var antagelig et av de viktigste bronsealder bosetningsområdet i mitt Norge. Rike funn av bergkunst, jordbruks ristninger, funn av bronsealder økser. Runer og nisser og tro. Hulveger, kløvstier strekker linjer fra gårdene innover marka, husmannsplasser. Vannvegene, stamn, dammer, kvernhus. Slåttemyrer, høystakker, torvstrømyrer. Ufredstider og landvern.

Gradering: Blå
Lengde: Kjerkleia 7km Hegra -Grønsetgrenda
Stigning:
Skilting: Ikke skiltet
Merking: Blåmerket Stolpe/ hvit fotefar
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Landskapet i rundt Stjørdal har et rikt innhold med stedsnavnet Bjørn i seg.
Det gravde hullet på morenekanten ut mot Grønsetgrenda har navnet Bjønngrava, Bjønnhølet.
Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske, Europeiske fastlandet.
Bær er likevel den viktigste næringskilden når bjørnen skal bygge opp fettreserver til vinteren.
Bjørnen tar også sau på beite uten tilsyn, og i enkelte tilfeller blir også kveg og hester angrepet.

I 2019 ble det påvist minst 148 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. 57 av dem var hunnbjørner, mens 91 var hannbjørner. Mange av bjørnene ble påvist nær riksgrensene mot øst, og lever sannsynligvis deler av året i våre naboland.
Folkefantasien har vært svært opptatt av bjørnen. Han var eventyrdyret i skogen, som kunne være troskyldig og lur, både sint og godslig. Den var akseptert og respektert. Men kunne også skape store utfordringer.

I alle kulturer finnes det fortellinger om hvordan verden og menneskene har blitt til. Slike fortellinger omtales gjerne som myter. Skapelsesmyter inneholder gjerne også en beretning om kampen mellom orden og kaos, og mellom det gode og det onde.

Samene betraktet bjørnen som et helt spesielt dyr i skogen, et overordnet dyr som kaltes skogbonden eller skogens konge. Den var regnet som et hellig dyr, nærmest som en guddomsmakt. På samme måte betraktet sibirske folk bjørnen som jordens gud som de sverget sin helligste ed til.
Bjørneritualer er kjent fra Skandinavia i vest til Beringstredet i øst. I samisk mytologi stod bjørnen under beskyttelse av guden Læibolmai (»Oreskogmannen»). Han var jaktens gud som rådde over alle skogens ville dyr og som avgjorde jaktlykken. Under jakt på bjørn måtte man med offer og rådførsel hos runebommen (sjamantrommen) forsikre seg om gudens hjelp. Ellers kunne man bli revet i hjel av bjørnen.
Fortellingen og dette jordhulet, fangstgrava sier at dette jordhullet en gang var ei tømra grav hvor gamle ljåblad var slått inn i veggene så bjørnen ikke skulle komme seg opp.
Om det er ei fortelling, myte eller en gamle fangst sted - elg grav fra eldre tid som ble benyttet til fangst for vi spekulere på under vår ferd.
Mn det høres merkelig ut at man skulle ødelegge både kjøtt og pelsverk ved å slå inn ljåblad.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/