Startpunkt:
Parkering Lysløypa Steinset (Ikke gå Åkrene over Steinset)
Rådalen (bomveg) - Kneppa og Bjørgtjønnvadet

Besøkspunkt:
Furu ved kløvstien 50 meter øst for skiløype

Turbeskrivelse:
Turen går langs Hegra Il skiløyper fra Steinset til Skjetnebuin
Skiløypa snor seg igjennom en stillferdig skogsås, nesten i trassen til den gamle vintervegen. Det er flere blåmerka sommer ruter til turmålet.

Gradering:
Lengde:
Steinset Kronrøysa 6,0km
Steinset – Bergsvollen 7,9 km
Stigning:
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Maskin preparert
Ansvarlig: Hegra IL

Historie:
Statsallmenningene dekker de fleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge, samt noen mindre lavereliggende arealer. Spesielt for statsallmenningene er allmenningsretten. Allmenningsretten er en gammel rett hvor landbrukseiendommer har rett til beiting, seterdrift og uttak av trevirke fra statsallmenningen. Rettighetenes omfang varier fra statsallmenning til statsallmenning.
Statsallmenningene forvaltes av Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene etter fjellovens og statsallmenningsloven bestemmelser.
Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, der bygdefolk har sterk bruksrett.
Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. Slike bruksretter er regulerte i statsalmenningslova.
Andre bruksretter, som rett til jakt, innlandsfiske, beite og seterbruk er regulerte gjennom fjellova. Etter fjellova skal hver kommune der det er statsallmenning ha et fjellstyre. Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnene i statsallmenningen.

De første skrevne lovregler om allmenningsbruk finner vi i landskapslovene, især i Gulatingsloven og Frostatingsloven. Seinere ble rettsreglene tatt med i Magnus Lagabøtes landslov av 1284, Kristian den fjerdes norske lov av 1604 og Kristian den femtes norske lov av 1684.
På 1600-tallet solgte Kongen ut allmenninger til privatpersoner og til bygder med bruksretter, og det oppstod bygdeallmenning. Allmenninger som ikke ble solgt, ble kalt kongeallmenninger, som i moderne tid gikk over til statsallmenninger.
På 1800-tallet ble skogsdrifta i statsallmenningene lovregulert. I 1920 kom den første fjelloven som regulerte annen bruk av allmenningene og som samtidig innførte fjellstyrene.


Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Skog, tre, Kulturhistorie
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/