Startpunkt: Busslomma Nordengkrysset.
Parker så det ikke hindrer busstrafikk.

Besøkspunkt:
Toppen av Aurhåmmåren, ligg midt i sporene av Bygdeborgen.

Turbeskrivelse:
Auran, rikt historisk kulturlandskap, Landskapet skjuler et mangfold av kulturminner i og rundt bølgende åkerlandskapet.

VI følger Ytre pilgrimsled et kort stykke før vi stikker opp til Bygdeborgen på Aurhåmmåren. Var turmål 3 i Kjentmansmerket håndbok 2004- 2006

Gradering: Blå.
Lengde: 1,2 km tur retur busslomme.
Stigning:
Skilting: Sort pil ved fra Auranvegen.
Merking: Ingen,
Kvalitet: Veg, sti, trapper, Skogsti.
Ansvarlig: © Skatval Historielag

Historie:
«Vi sitter med en sterk og umiskjennelig følelse at noen visste noe en gang, og så ble det enten ikke fortalt videre eller noen glemte å lytte.
Noe vi veldig gjerne skulle visst – en kunnskap som blir åpenbart for oss i små bruddstykker og som vi sterkere enn noen gang kunne hatt behov for å vite. For når steder i den ytre materielle verden kommer i følelsemessing berøring med steder i oss, skapes det vi kaller "opplevelser.”

"Stjørdalingen" har til alle tider stått og speidet utover fjorden, - etter fangstmenn, farer eller beundret solnedgangens kjæling med Fosen alpene. En opplevelse vi har felles med ”ur-stjørdalingen”, er bølgeskvulpets evige dans med rullesteinene i fjæra, solas og skyenes ferd over himmelen.

Forfedrenes merker er det mange av her ute ved Vinnan og Auran, der finnes gravhauger, bautasteiner og en bygdeborg. Og på flata i åkerlandskapet under Vinnan gårdene ligger et skjult gravfelt, mengder av flatmarkagraver, fremtrer som magiske sirkler under tørre somrer.

Stedsnavnet Auran tilhører det som regnes som de eldste siktet av stedsnavn i kulturlandskapet, de usammensatte naturnavnene.
Auran, i flertallsform i norrønt språkdrakt Aurar av gammelt norsk aurr (aur, grus). Vinnan i Norønt flertalls form Vinjar, Vin (natureng).

"Bygdeborgene"
Det er mye man ikke vet om disse byggverk enn at de fleste av de ble bygget i folkevandringstiden, rundt år 400 til 600 e.kr. og at de har blitt tolket som bygdeborger. En urolig tid med hyppige kriger, vold og folke forflytninger.

Var det folk i bygdene som bygde de? med stort behov for å berge liv og krøtter mot herjende krigerflokker som dro i rundt og herjet.
Var det forsvarsverk langs samferdsel linjer?, var det de nye inntrengeren som bygde de?. Var det religiøse innhegninger? Senere tid har man funnet ut at byggverkene er langet i lengre bruks periode, fra bronsealder, frem til jernalder. men de fleste fra rundt folkevandringstiden.

Byggverkene ligger gjerne sentralt til i bygda med lett adkomst. Samtidig ruver de på bratte, isolerte høyder som fra naturens side var lette å forsvare. Kanskje folk fryktet slavejegere. Romerriket var et samfunn der slavene slet på åkrene, i steinbruddene og på galeiene og utførte arbeid i husene. Heller ikke i germanske samfunn var slavehold uvanlig på den tiden. Det er ikke usannsynlig at de mange rike krigergravene, ikke minst på Østlandet, vitner om en krigerklasse som skaffet seg rikdommer ved plyndring og krig, og som skaffet seg treller ved å ta krigsfanger og dra på tokt til folkerike jordbruksbygder i nærheten.
Bygdeborgene ble særlig reist i de folke tette, grøderike bygdene, så som på Østlandet, rundt Mjøsa og i Østfold, på Jæren, i ytre Ryfylke og i Trøndelag. I vikingtiden møter vi et samfunn der trellehold er svært utbredt og trellenes plass i samfunnet er klart definert. Røttene til trellholdet må søkes i en tid som ligger lenger tilbake, kanskje nettopp i romersk jernalder og folkevandringstid, da folketallet økte og en ny krigerklasse vokste fram.

Makt og begjær har alltid fulgt i menneskers farvann. Naturen går sin gang, den tar og gir. Uansett hva vi gjør, vil den ta det siste stikk. Naturen greier seg godt uten oss mennesker, men ikke vi uten dens grøde. Naturen har forlengst inntatt borgen, en stein krans er alt som skjuler dens historie.

Turmålet ligger på toppen av Aurhaugen med godt utsikt aver gårdene der man kan nyte kaffe supen i ro og fred, forhåpentlig vis.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Ufredstid og landevern. Samfunn
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/