Startpunkt:
Hovdalskanten- Rådalsvegen
Besøkspunkt: Vaet, Oset Engelsvatnet – Engels sag 1659

Turbeskrivelse:
Turen går inn i et svakt bølgende skoglandskap ispedd store myrkjøler, skogsvannene ligger som glinsende perler, elvene sildrende mellom skogsvannene med små fossefall som bruser i lystig tonefall. Skogen er tynt i århundrer, her møttes vegfár fra Skatval, Stjørdal, Skjelstadmark, Hegra, Færbøgda, Åsen, Skogn og Markabygd, i skogbunnen finner vi spore fra et rikt seterliv, sagbruks historie og skogbaroner, fangstgraver, nybyggere, planke adlen og den evige kampen rikdom og ære.
lett å lystig tur …

Gradering: Blå.
Lengde: Parkering Hovdalskanten - Loktningsbrua 2,9km.
Stigning:
Skilting: ja Kjentmann.
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie -Engels sag 1659-1669:
Engelsvatnet, av gno. «Ongul» Vannet som bukter seg som en fiskekrok.

Vi skulle egentlig begitt oss inn på en lang kronglete historie, alt fra den gangen all skog var allmenning – der alle kunne ta hva de trengte, til Kirkegods, reformasjonen, Krongods, Kongens allmenning, så pengemakt, embetsmakt og plankeadel …

Fra først av var skogen allmenning – alle kunne ta hva de trengte. Fra 1300-tallet gårder og allmenninger under kirkegods. Fra reformasjonen gikk jord og skogseiendommer over til kronen, og særlig på 1600-tallet fikk kongene, p.g.a. kriger, god bruk for penger. De begynte å pantsette krongods, og de fikk aldri råd til å løse inn pant.

De fleste bønder i Stjørdal leide jord fra de store landeiere.
Tiden fra 1620 og utover mot midten av hundreåret var ei veksttid for jordbruk med nydyrking og nybygging av gårder, sterk auke i krøttertall og nye inntektskilder fra sagbruksdrift og skogsdrift.
Man skulle tru at dette førte til at Stjørdalsbøndene kjøpte gårdene sine, og tallet på sjøleiere økte. – slik ble det noen steder i landet, - men ikke i Stjørdal. I og med at vass-saga «oppgangsaga» kom vart skogen noe som kapitalsterke folk – embetsmenn og byfolk – kunne tjene penger på. – Jord og skog vart til spekulasjonsobjekt.

Bord ble først laget ved at stokker ble kløyvd med øks til skier, og disse ble teljet til bord, også med øksa. Omkring 1500 begynte de å bruke sag til dette. Det var oppgangssag. Sagbladet ble altså ført opp og ned, og fra først av ble det ført med handkraft. En mann sto oppe på sagbenken og en annen under. Stedsnavn med Sagsteling» i seg forteller om slike håndsager. Senere ble det brukt vasskraft, oppgangssager.
De første sagbladene ble handsmidd ved jernhyttene. De var tykke og klumpete, og laget et bredt snitt. Omkring 1850 kom valsede sagblad i bruk. De var tynnere og skar hurtigere, og det ble flere bord av stokken.

Først registeret vassag i Stjørdal var Nedre stokke saug 1610, lå under fossen ved Fjellhallen.

Her ved fossen ved Engelsvatnet lå Engelsag, Øvre Bruås
Oppsatt 1659 av Nils Pedersen. Saga ble flyttet til Sagbjørga, Sagfossen i Tylda i 1669.

Nils var faut i Stjørdal fra 1661 til 1669 da ha ble avsatt for ugreie med regnskapet. Han var gift med dattera til den rike trondheimsborgeren Anders Helkand.

Når Nils ble avsatt, flyttet han til By gård som han eide en del av, og slo seg på sagbruk drift og gårds kjøp. Sjøl om han som faut ikke hadde lov å kjøpe jordegods, eide han like vel disse 9 gårdene når han ble avsatt; Våtlandet, Kvittem, Fossan, Borås, Raumo, Fordal og Midtkil.
Fram til 1688 hadde han skaffet seg 27 gårder. Fleste lå i Kilgrenda og på Langstein i samband med skog og fossefall …
Kona hans «Bodil på By» overlevde han en liten mannsalder, hun måtte ha vært et dyktig driver og tok godt vare på interessene sine. Når hun døde ble godset oppdelt ved makeskifte… snipp snapp snute så var eventyret ute ….

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samfunn, Samferdsel, Skogbruk.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/