Startpunkt: Parkeringsplass Litj-trøa

Besøkspunkt: Sigrihølet

Turbeskrivelse:
Turen går til vester Høgåsen oppe på Skarsjøhåmmåren.

Gradering: Blå.
Lengde: 0,7km 1,5km t/r
Stigning: 30m
Skilting: ja/ kommer
Merking: Blåmerket.
Kvalitet: skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no

Historie:
Det er et spesielt sted vi skal til, kronglet som historien selv. Eller skal vi si en floke av historier.

”1851 er et merkverdig år med lite snø på fjellet og i bygda er det er bar jord heilt frem til våren. Det vart tidlig vår og kornet kom i jorda til rett tid. Men sommeren vart svært våt og kald. Havren sto enda grønn den 16. sept, da enkelte begynte å skjære. Poteter, rotkål og neper var ganske mislykka. ”allene tro og tillid til gud oplivede haabet om at han vilde bevare Kornet fra frost, og give Solskin saa noget korn kunde bli modent.” I slutten av september kom et drivende godt vær slik at åkrene fort blei modne og innhøstning vart over all forventning”.

Tjyvstien:
8 de mars 1851 står det å lese i den engelske avisa «Illustrated London News.
«Det er brutt ut uroligheter av en alvorlig karakter i provinsen Trondheim i Norge. Sosialdemokratene og demokratene i distriktet Stjørdal og byen Levanger har satt seg opp mot autoritetene, som har arrestert en av deres ledere. Ved postens avgang befant de seg i fullt opprør”.

Det er i dalen 100 meter rett sør for turmålet opprøret foregår. Navnet Tyvstien bærer enda navnet etter hendelsen. Den historiske stien ble delvis ødelagt av skogsmaskiner under siste hogst.

Tjuv hogginga startet så smått i midten av januar 1851.
Eieren av Skatvoldbakken veksla mellom å sende sønnen, husmannen og drengen for å hindre hogst, men hogsten tiltok stadig.

Både Lensmann og Amtmann blei tilkalt uten at hoggerne gjorde notis av dette, og hogginga tiltok stadig. Den 1 ste februar - i forhør - og rettsprotokollen kalt «Storhugger¬dagen» - skal det ha vært møtt frem 25 tjuvhoggere.
Etter den dagen vendte lensmannen seg igjen til amtmann Trampe som møtte opp i skogen og gjorde kjent at militære styrker var på veg fra Trondheim, da slutta hogginga av seg sjøl. Noe forsøk på motstand mot de militære styrker var det altså ikke tale om. Dessuten var heile skogstykket hogd ned. Bare de største trea var tatt vekk, og resten lå igjen til hinder for både folk og fe.

Ved forhøret - som begynte den 26te februar 1851 - fant de det nødvendig å la 30 infanterister være til stede for å holde ro og orden. 37 personer ble satt under tiltale. De fleste av de tiltalte oppga som grunn til hogginga, at de hadde hørt rykte om at skogen var statsallmenning, og at en derfor kunne hogge fritt. Høgsterett meinte at en noe uheldig dom i Trondheim overrett den 23dje mars 1850 kunne være opphavet til ryktet om at skogen var Statsallmenning. I overretten ble nemlig Peder Ruberg frifunnet etter å ha hogd i den samme skogen. Men som de fleste kjenner til kan man heller ikke hogge fritt i allmenningen uten tilvisning. Det som gjorde saken så stor var at tjyvhogsten blei knyttet mot Thranitterbevegelsen. Thranes agitatorer hadde vært i Stjørdal og høstet stor oppslutning og mange foreninger hadde blitt opprettet på kort tid. Når den fikk så stor oppslutning, må det ha ligget en misnøye i folket. Om det var den eller arbeideragitasjonen som fikk smågårdsfolket til å miste besinnelsen er vanskelig å si. Myndighetene hadde imidlertid fått en støkk i livet.

Thranitterbevegelsen:
Thranitterbevegelsen i Norge var litt av et eventyr. Marcus Møller Thrane f. 14 okt 1817 i Christiana, d.30 april 1890 i Eau Claire Wisconsin i USA, stod for en annen linje enn Wergeland. Thrane krevde store forandringer, kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole og ville organisere arbeidere for å oppnå disse endringene. ”Enighed giør sterk” var et av Thranes sentrale slagord. I 1848 dannet Thrane den første arbeiderforening i Drammen, en bevegelse som bestod av bortimot 30 000 medlemmer fordelt på nesten 300 foreninger på sitt meste, i årene 1851-1852. For å forstå omfanget på denne rørsla, kan en bare tenke på at Arbeiderpartiet brukte 23 år for å komme opp i det tilsvarende medlemstall. Enda folketallet fra 1850-1910 hadde øka med en million. I Trøndelag blei den første foreninga startet i juni 1850, og i mars 1851 hadde landsdelen 49 foreninger. Thrane ble arrestert 7.juli 1851. Det ble satt ned en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon som skulle undersøke, anklage og felle dom over bevegelsens medlemmer. Resultatet var at Thrane fikk 4 år i tukthus. I alt ble 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet. Hele bevegelsen gikk i oppløsning.

Skatvaldsbakken:
Sagnet forteller at gården Bakken ble tillagt Skatval østre for erstatning av kirkegrunn og begravelsesplass. Fikk derav navnet Skatvaldsbakken. Anders , Johan Brekken kjøpte eiendommen i 1854.

Vestre Fagerdal- Vatsmyren:
Husmannsplassen under Skatvoldsbakken, Lå nede ved Liavannet, 0,5km vest for Tjuvstien.

Lorts Sivertsen Neraunet . f 1824 var sønn av Siverts Larsen Tangmoen og Kirsti J. Lilleelven fra Stordalen.
Lornts ble gift i 1854 med Thorine Hågensdtr. Bakken f. 1823.
De var de første og siste driverne av Vestre Fagerdal. De fikk 5 barn.

Sigridhølet.
Sigrid Lorensdtr Fagerdal blei født på Vestre Fagerdal (Vatsmyren) 30.01.1855. Hun var nummer 2 i en søsken flokk på 5.
Maren født 1853 døde kort tid etter.
Kristian M f. 1858 ble smedlærling i Trondheim.
Hågen f. 1861 levde i et år.
Hanna f. 1865 ble gift med Peter Andreas Almli

Sigri ble med barn utenfor ekteskap i ung alder, ble kastet ut hjemmefra.
Slo seg ned en liten tid her under berghåmmåren, på folkemunnet kalt Sigrihølet. Det er fortalt at det var Anna Skatvoldsbakken fra gården Skatvoldbakken så røyk fra skogen en høsten og fant Sigri her.
Sigrid ble seinere gift med enkemann Sivert Pedersen Åsbjørg. Han møter vi på turmål 5-4C Sivertstrøa osv osv. Både Sigri og Hanna og deres menn møter vi seinere på vår vandring i Stjørdal.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn, Samferdsel, Vegmiljø.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/