11-4B Lauvbbuberget 238moh -Vinterrute

Startpunkt: Parkering Skihytta Frigården.

Besøkspunkt: Vegkant Lauvbuberget

Turbeskrivelse: -Vinter tur i Salamander rike.
Ved Lånkeskihytte på FRigården ligger både gapahuk,med bålplass og akebakke.

Herfra snor Stjørdals slakkeste skiløype seg over starkledde myr, rundt skogstjerne og vann. Rundt reiser små skogs koller.
Området kjent for sine rike forekomster av salamander.

Gradering: lett
Lengde: Rundtur på 6,8km
Stigning.
Skilting:
Merking:
Kvalitet: Maskin preparert.
Ansvarlig: Lånke IL
Historie:
Stedsnavnet Lauvbuberget et navneminne fra den tid sanking av lauv til vinterfôr (kangling)var viktig del gårddrifta for livberging av husdyra, særlig på ettervinteren.

Går man litt tilbake i tid var knappforing og sultefôring av dyra på båsen nesten vanlig på hver en gård. Foret på loven var nøye tilmålt hver enkelt ku, og høyet strakk ikke til. Slik blei både tørket potetgras, halm, løv og bark blandet inn.

Lauv var et viktig tilleggsfôr, og lauvonna var fast hvert år. Man laget ”lauvkjerv” bunter med kvister på ca. 60 cm bundt som kornband og tørket på staur eller som her i ei bu, og transportert ned på vinterføre… Å samle ”raspløv” var mer arbeidskrevende. Det ble raspet av kvister, samlet og brukt som fôr til ”nybærkyrne” - kyr med nyfødd kalv! Ved å blande det med varmt vatn, anger og høyfrø blei det en form for mat til husdyra. Reinsmose blei en del brukt i Elveran, Men i vårkrisa når sevja kom i toppen på bjørka, var ”bjørkbeit” (beit = svellende knopper, begynnende lauving) et bedre alternativ for dyra. Et mer arbeidskrevende fôralternativ var ”skav”. Hele lauvtre ble hugget og fraktet inn til gården, kappet opp, og barken blei skavet av. Bjørk og rogn ble også brukt som avkok og gitt som medisin om våren til dyra som i mange tilfelle ble båret ut av fjøset om våren etter hard sultefôring.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal.
Tema: Samfunn,
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.www.Kjentmann.no/