Startpunkt: Parkeringsplass Litj-Trøa, Lunnan.

Besøkspunkt: Gran «Smelen» Skardsjøbrudene.

Turbeskrivelse:
Litj -Trøa Stjørdals Blinks skihytte er utgangspunkt for flere av ExploresStjørdals turmål, ligger nord for Remarka som har fått betegnelsen Stjørdals bymark.

Gradering: Grønn
Lengde:
Stigning:
Skilting: ja
Merking: Blåmerket
Kvalitet: Tør, skogsvei, sti.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
Historie – Skiferdrift i Stjørdal:
Hyllberg finns det overalt i dalføret og fra gammelt av har folk gjort bruk av steinhellene til forskjellig måtte. – og til taktekking. Flaka ble benyttet i den form, i størrelse, tykkelse og fasong som de ble tatt ut av berget. Dette var tette tak, «men sett på som stygge tak», og denne taktekkinga vart helst brukt til hus der det ikke var så nøye, tørkhus, smier, og på setra om det fantes hyllberg i nærheten.
Vi besøker flere skiferbrudd på vår ferd i ExploreStjørdal

- Det er fortalt det var Truls Mørset som fant ut at det gikk å legge firkanta hyller, i 1840 når han skulle bygge nytt fjøs og hadde tenkt å benytte hyller på gammel måten med stein fra Børsetbruddet i Skjelstadmarka.

På en bytur, kom han til å hvile ved Torp i Malvik. Der de holdt på å bygge fjøs, og hadde kjørt fram steinflak, tatt ut i Mostadmark. Slik begynte de 2 karene å prøve seg fram og begynte innovasjonsprosessen, skar opp neverbiter som de la langs taket. De fant ut at 4 kant heller som de la på skrå ga det best resultatet. Ved veggband og vindskiene la de smale relinger kant i kant.
Men Truls ble ikke heilt fornøyd med den løsningen, sammen med drengen Hans Kambuås, fra husmannsplassen Kambuåsen, 300 meter sør for turmålet, kom de fram til å bruke 3 kanta heller på endene, og legge ei lekt under nederste kanten. De prøvde feste skiferhellene med trenagler, men fant ut at spiker var best å benytte. – Slik for telles det …

- Det skal ha vært O. Richter som først begynte å drive ut skifer på forretningsmessig basis. De startet når han bygde nytt hus på Mæla og tok stein fra Torsbjørkdalen til taka, men så kom de til at det var like god skiferstein å finne i Bjørdalen, når sønnen Olevarius Richter overtok gården i 1866 sette de i gang stordrift der.
Han kjøpte eller forpakta etter hvert flere skiferbrudd; Børsetberget, Geiteråsberget Skjelstadmarka, Lillemo og Eidum i Lånke og han drev stor produksjon. Karl Løke gikk også inn i slaget. Stor drift var det også i både Husbyberget og i Re-marka.

Her ved Skarsjøbruddene var det Bernard Øverland som satte i gang maskinell produksjon av takstein, her jobbet 30 mann helåret. Det ble bygd et helt fabrikkanlegg der de mest moderne tekniske hjelpemidler vart tatt i bruk og hugging av steinen foregikk med dampkraft.

Skiferstein fra Stjørdal ble etter hver kjent over heile landet, og jekter med takstein gikk langs hele kysten. Når det vart godt sledeføre, kom hele karavaner med skifersteinlass nedover «Gata» på vei til Løkenkaia ved Tangen. Alle stasjonsbygninger på Meråkerbanen og seinere Hell-Sunnanbannen fikk Stjørdalsskifer på takene.

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Geologi, Samfunn – Gruver og Skjerp
Ansvarlig: ©Kjentmann.no
www.Kjentmann.no/