Startpunkt:
Sommerrute Rangåsvollen.
Vinterrute:Vinsmyra Selbuskogen

Besøkspunkt:
Fjellstyrehytta Burheim
https://www.inatur.no/hytte/52e277a3e4b056429c891188

Turbeskrivelse:
Sommer:
Skogsveg, sti fra Rangåsvollen Rv 705.
Du passere flere skiferbrudd og Bjynnmyrvatnet på vegen.

Vinterrute:
Tidvis oppkjørt skuterspor fra skiløypa mot Vardebu til Burheim.
Ingen merking skilting. Landskapet kan for urutinerte være litt krevende å finne frem i.
med sine skogkledde koller, søkk og myrkjøler som bikker i alle retninger følles litt uoversiktlig.

Turen går i Leksdal allmenning, et spennende natur, kulturhistorisk rikt området.
duvede skogsåser, forkledde myrkjøler. Hemmelighetsfulle tjern og vann.
Her finner du Heingruver fra 800 tallet, jernvinner, 300 år med gruvedrift, titusener av kulmiler, flåkkåmiler, setervoller, slåtte myrer og gamle ferdaveger.
Sommerruta går langs merket sti. Åpnes ca. mai, juni.

Gradering: Blå.
Lengde:
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: ingen
Kvalitet:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Mange stedsnavn forteller om historiens kjedelige gjentagelser av krig og uroligheter.
Høsten 1718 brenner vetene i Trøndelag. Armfeldt er på innmarsj i Trøndelag.

Bonden på Kvål og de andre bøndene i Ovekleiva hadde tatt sine forholdregler. Ved østenden av Kvålsvatnet hadde de satt opp et bur hvor det gjemte unna mat, fornødenheter og verdisaker. I dag er det my å finne igjen av buret som sto her inne, stedet og historien er blitt bevart i over 300 år etter hendelsen. Fjellstyret har i dag ei hytte heilt øverst i Bursdalen som har fått navnet Burheim

Gården Kvål har gitt mangt et stedsnavn i dette området. Gården ligger på en høyde for seg selv i bygda og fått navnet etter den rundaktige høyden den ligger på, gno, «hvall».
I matrikkel av 1723 hadde gården skog til fornødenhet, rik hamning. Seter i leksdal allmenning. Tungbrukt og mislig for korn, gir 12 lass høy. Led ingen nød under innfallet av Armfeldt høste 1718.

Våren 1940. Formiddagen 9. april slår lensmannen opp plakater på Halsen som instruerer folk om hvordan de skulle oppføre seg i tilfelle bombeangrep. Den samme dag begynner folk som bodde nært flyplassen å evakuere. Den 10 april rykket luftvernsjef i Trondheim inn en kunngjøring i Adresseavisen om evakuering, der han råder folk som har noe sted å reise til utenfor luftvernkretsen – å flytte ut av kretsen. De evakuerte fikk bruke offentlig transport, men rådet til å bruke egen transport middel. Ut av Trondheim og Stjørdal går en jevnt strøm av folk.

I østre enden av Ytre Kvålsvatnet for vi et glimt av en kvinne med små barn på flyttefot. Det er Martha Valstad. Den 31 mars 1940 hadde hun født sitt andre barn. Familien bodde ved «Esso tomta»ved jernbanen, under innflygingen på Værnes.

De ble først evakuert til Fuldset/Ingstad. Her kom de midt i kamphandlingene om Hegra Festning.
Heller intet blivende sted for en småbarns familie. Hennes mann Leif er med i skyttervesenet, Leif står bruvakt ved Hellbrua, videre opptatt under innledningen til Krigen.
Så nå er Martha på veg innover Selbuskogen med to små barn, Torgeir på 4 år og sin ny fødte sønn Bjørn. Med seg har hun 16- åringen Lars Valstad, sønn til Margit og Olaf Valstad, som medhjelper.
De er på veg til hytta deres , Harekroken, som ligger i østre enden av Ytre Kvålsvatnet. Et nytt burheim for en familie å skjule seg under krigshandlinger.

Hytta står der den dag i dag, med en grønn kommode. I nederste skuff fikk den nyfødte sin seng. Der fikk han naturens suss med morsmelka, med sine 80 år enda en stor bidragsyter for både Kjentmannspostene og ExploreStjørdal slik at de har blitt satt ut i skog og mark på riktig sted.

Her inne levde Bestemor med sine barn de første krigsmåneder i 1940, med to små barn og en ung gutt til hjelper. Historiens gang viser at sykdommer, kriger, vanskelige tider kommer med jevne mellomrom…

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/