Turbeskrivelse Fornes-runden ca 3,5km:
Gå turen mot sola, den bratte kneika opp til Hundkjerka er best å gå opp.
Turen er blåmerket, Orange skiltplater. Stort sett tør gått, lite stykke med våt parti. Turen følger sti, gamle vegfar, skogsslepp, og skogsveg.

Besøk gravhauger fra Jernalder, Hundkjerka med utsikten utover dalføret.
Fornesmarka og Stjørdal midtpunkt. Brukarene til gamle Forra bru og jettegryter.

Gradering: Blå.
Lengde: 3,5km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsti, Skogslepp, veg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Fornes; Gården beliggende på nesset i/ ved elva Fora.

Værtrøstien snor seg rundt lavineryggen «Geitryggen», oppe på toppen 2 gravhauger fra Jernalder, meg god utsikt mot det gamle elveleiet.

Hvor lå den første bebyggelsen på Fornes? var det her oppe på Lauvhaugen? med ruvede god utsikt over dalen og elva?
Åkerlandskapet her oppe er planert og vi vill kanskje aldri finne svaret.

År 500 f. kr. betegnes som en overgangen mellom bronsealder og jernalder i Norge. Bronsen begynner å forsvinne og jern introduseres rundt den tiden.Bronse var oftest brukt til status objekter, smykker, våpen og rituelle gjenstander i samfunnets øverste sikt. De først jerngjenstander var ofte små personlige ting. Det tar mange hundre år fra bronsealderen er slutt, til jernet blir særlig utbredt i Norge.
Etter hvert ble jern det første allmenne bruks metallet, og det ble anvendt til alle mulige slags redskaper og våpen.

Frem til 1876 ligger Fornes gård oppe på det markerte nesset mellom dages gård og gamle Forrabru (skiltet).
Ble antagelig flytt ditt den ligger i dag, når Forra bru ble bygget i 1857 og vegen ble lagt om, på flatlandet i rundt det nesset/ryggen.

Eiendommen Fornes var på begynnelsen av 1900-tallet ca.5 000 mål, med mye skog. Hele den opprinnelige eiendommen strakk seg fra utløpet av Forra til Dalsnes i Forradalen, i hovedsak nordlig helling i terrenget mellom Forra og Stjørdalselva, noe som kan være årsaken til at marka har produsert stor og lang skog. ”Trærne strakk seg etter sollyset”, ble det sagt. Skogsområdet ble kalt for Fornesmarka. Gunnar Fornes, tippoldefar til dagens oppsitter, delte gården mellom sønnene Gunnar, John og Johan i 1934. Fraskilt ble gårdene kalt ”gressåkern” og ”brujale”.