7-1C Fornesmarka Stjørdal geografiske Midtpunkt. - Fornesrunden

Startpunkt: Fornes gård
Parkering: Følg skilting. Innkjøring og utkjøring samme veg,
Ingen trafikk gården igjennom gårdstun eller mellom husene på gården.
Parkering på angitt sted.

Besøkspunkt:
Stjørdal Geografiske Midtpunkt

Turbeskrivelse Fornes-runden ca 3,5km:
Gå turen mot sola, den bratte kneika opp til Hundkjerka er best å gå opp.
Turen er blåmerket, Orange skiltplater. Stort sett tør gått, lite stykke med våt parti.
Følger sti, gamle vegfar, skogsslepp, og skogsveg.

Besøk gravhauger fra Jernalder, Hundkjerka med utsikten utover dalføret.
Fornesmarka og Stjørdal midtpunkt. Brukarene til gamle Forra bru og jettegryter.

Gradering: Blå.
Lengde: 3,5km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: Kjentmann
Kvalitet: Skogsti, Skogslepp, veg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Geografiske kommunale midtpunkt er bestemt ut ifra kortsiktige politiske hendelser og grensedragninger, bare i min livstid har slike forandringer skjedd flere ganger og påvirket hvor punktet ligger, de vil også skje fremover etter politiske valg og punktet forskyve seg.

Fornesmarka:
Fornesmarka, var kjent for store dimensjoner på granskogen, deller av skogen hadde selvpålagt fredning .
Storgrana i Fornesmarka er forlengs historie, den sto et sted mellom Hundkjerka og her på Midtpunktet, på et området med selvfreda skog. Vindfulle stormer felte mye av skogen (år?)og skogen ble bestemt hugget ned. Rotstokken er tatt vare på og ligg på Fornes.

Skogskaren Anders Solheim, forteller at storgran i Fornesmarka var på 9,8 m3. Gunnar Fornes forteller at akkurat den storgrana var 40,5 m høy. Til sammenligning har et ”normalt” stort tre i dag en diameter på 35-40 cm i brysthøyde og ligger på mellom ½ til 1 m3.

I 1771 fikk skipper Ursin tillatelse av stiftsamtmannen til å hogge ei mast i Fornesskogen. Lensmannen var i skogen sammen med Kjelberg Bjørnsgård og Ole Bjugan og takserte treet til en riksdaler.
Treet var 30 alen langt, målte 27 tommer i rota og i toppen 12 tommer.
I dagens mål ca. 19 m langt, 69 cm i diameter ved rota, og 31 cm i toppen.
Det var altså ikke treets lengde som var 19 m, men lengden på stokken, og det medfører at treet mest sannsynlig hadde en total lengde på langt over 30 m.

Gunnar Fornes, født i 1890, fortalt at han som ung gutt så at det kom et mastetre på isen fra Forrbygda. Det var forspent med fire hester, og 15-20 karer var med.

I følge både Snorre og Flateyarboka lot Olav Tryggvassøn bygget et kjempestort vikingskip under Ladehammeren i Trondheim. Med stor sannsynlighet var det i året 997.
Til byggmestere hadde han Torberg Skafoxson (Skavhogg) og Torgeir Stakarhovde. Den vinteren kom Olav Tryggvassøn til Lade fra Hålogaland, hvor han hadde tatt som bytte et stort skip de kalte for Ormen fra Raud den Ramme i Salten – etter at kongen hadde torturert ham i hjel. Dette skipet skulle bli modellen for det langskipet Olav Tryggvassøn nå ville bygge. Skipet kongen stjal fra Raud den Ramme, skulle senere gå under navnet Ormen Stutte (korte).
Meningen var selvsagt at det beste materiale som kunne skaffes skulle brukes. Problemet var å finne et stort tre til kjølen til skipet. Det ble lett i skogene vidt omkring uten å finne godt nok tre. Tidlig en morgen stod Torberg og Torgeir og diskuterte problemet. Da kom det en fremmed mann opp til dem. Han var høyvokst, solbrent, enøyd og så noe uforferdet ut. Han spurte hvordan det gikk med byggingen av Kongeskipet. Han fikk til svar at de ikke var kommet noen vei, da de manglet stort nok kjøltre, enda de hadde lett overalt.
Mannen ba dem bli med ned til fjæra og se på en trestubbe han hadde med seg. Der lå det en båt med et stort tre på slep. Byggmesterne veltet treet på land og fant det å være godt nok. De spurte om mannens navn og hva prisen på treet skulle være. Mannen sa han het Forne og var bonde i Trøndelag. Han ville ikke kjøpslå om prisen, men sa han skulle hente betalingen siden. Så gikk mannen til båten sin og rodde vekk. Hvem mannen var ble en gåte for dem.
Da kong Olav kom ned til byggmestrene og fikk se treet, ville han vite hvor de hadde fått det fra. De fortalte da kongen at en mann ved navnet Forne hadde kommet roende med det på slep. Kongen sa han ikke kjentes ved den mannen, men ba dem vise seg treet. Kongen så på treet, steg opp på det og kommanderte: ”Hugg det over her”. Det ble gjort. I det treet ble delt i to, kom det en giftig orm krypende ut. Da sa kongen: ”Nå vet jeg hvem denne Forne er. Det er den onde Odin som har tenkt det således at ormen skulle krype gjennom skipet vårt og senke alle til bunns. Men vi skal likevel bruke treet og sette vår lit til den allmektige Guds godhet og nåde, som er sterkere enn hatet og ondskapen fra djevelen og hans ærendsveiner, som rotter seg sammen og lar sin uvilje ødelegge alle menneskers velferd.” Siden lot kongen biskopen vigsle treet. Deretter hogg de kjølen og bygde skipet. ”Nå skal skipet ta navn etter denne ormen og kalles Orm, men med tanke på skipets størrelse og lengde, synes det meg at det bør hete Ormen Lange”.

Om denne Forne kan knyttes til Fornes, er jo en spennende tanke,
lange vegen er det ikke.