Startpunkt:
Almlivegen – Merket parkering ved privat gapahuk ved Almli

Besøkspunkt:
Brustolpe over Forra

Turbeskrivelse:
Fin tør gått lei, vegen styrter ned Brubakken til Forras trange elvegjeld.
Forrhølet en dramatisk fossefall. Følg rygge ut på vestsiden vis du vil under den å se.

Gradering: Blå.
Lengde: 1km
Stigning:
Skilting: Kjentmann
Merking: blåmerket
Kvalitet: Skogsti,skogsveg.
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad

Historie:
Landskapet Stjørdal har mange bratte elvejuv som skjærer seg inn i landskapet. En av de er Forra, opprinnelig navnet var Fora, eller Ferra . Opprinnelige navnet gjenfinner vi i Forbygda Gods.

Uansett hvordan landskapet er, mennesket tråkket seg veg, i næring, til hverdag og fest. Der vegen går, fylles landskapet med historier.

Bruene over Færhælet:
Det har vært flere bruer over Forra ved Færhælet, den første skulle ha vært et enkelt «Spenn» over bergknusene over/ i fossen.
«Gammel brua» lå ca.100 meter lengre opp i elva en den som står i dag, den forsvant med isen 1947, den gamlevegen til gamle brufestene på begge sider vises den dag i dag.
Ny bru kom der den er står i dag ca. 48.

Gammel Tommas:
På andre siden brua oppe i lia ligger Husmannsplassen Videnesbjørga.
På den første flata vi kommer opp på ligger Blisterdalen, den siste boplassen til Gammeltommas.

Tommas Vigdenes eller, Gammeltommas, som han på slutten kaltes, var født på vestre Vigdenes oppe på Øvergrenda. Han var stor og sterk; skogskar, jagtmann og fisker med liv og sjæl.
Nævehendt var han både på tre og jern. Mor hans døde lenge før Far hans. Engang sa faren til ham. At nu måtte han begynne å tenke på at over ta Gårdsdriften og se seg etter noe kvinnfolkhjelp til gards. Men da sa Tommas: ”havde du ikke været Far min, Skulde du nu ha faat did en, så du skulde tumlet bortefter Marken”. Etter den dag blei det ikke snakket om slikt noget mellom Far og søn.
Da Faren døde, bar det på vilde marken med Tommas. For til skogen, fjeldet og jakten stod al hans hu. Med Livet forresten fik det i Guds Navn bli som det kunde. Han kjendte saa godt til Trakterne derinde paa Vidderne; og disse lokket og drog. Vistnok kunde det senhøstes, naar Græsset var falmet og visnet, saa Myrene laa der brune og blakke, og Bjørken stod ribbet for Løv, være trist og øde derinde paa store Floer og Ryer mellem Blaastøiten og Kliningen i Syd og Haarskallen og Kammaren i Nord. – fra Høgaasen, Raubergkjølen og Bjørnaasen nærmest Bygden til helt mot øst mod Hermanssnasen og Kjølhaugene. Men imellom Floerne og Ryerne laa ogsaa da Vigdevandene, Rensjøen og Snasagrønningen og blinket og lokket med sit Fiskeri. Og aller østes laa Færsjøen, millang og bred, og holdt hemmelighedsfuldt paa store Flak av Rørfisk, medens den slap blank, feit øret ned igjennem Silerene i Forra. Om Vinteren?! – Ja da kunde der nok imellom være et Herrens veir derinde og slemt at berge sig. Men var der ikke sprættende, kokende Liv at komme som en Skodtap susende paa ski nedover Fjeldsiderne og glide afsted, hurtig som et vildt Dyr, bortover Floerne og ryerne , faa høre Rypens Skoggerlatter mellem hvide Bjørkestammer og se Røi og storfugl sidde paa Furrutoppen og hakke i seg Barnaale. Og saa om vaaren og Sommeren da! Naar alt staar i fuldt Flor, og der er stue bak hver busk. Da fløiter Heiloen paa tuerne derinde paa floerne, Høtyven roper Klyvi, Klyvi og Tyv, Tyv borte i Myrstrupene; inde ved silerene. –Aajo, det vilde sagt bli baade artig og trivelig derinde paa Vidderne.
Sted etter sted inne på fjellet brant ned for han, Noen satte ikke pris på hans levesett der inne på viddene. Gammeltommas har blitt gammel mann nå, som ikke lengre greide det frie krevde levesett han traktet etter. Det var så vidt han fikk tigge seg til et sted å bygge en koie på sin fars gårdsgrunn. Og den plass, han fikk eller valgte seg, skule heller ikke være noe savn for noen. Her i den lille tverrdalen ”Blisterdalen” bygde han sin koie og bodde resten av sitt liv sammen med sin hund. Det var på vårparten. Lindværet slikket og slikket, så bakken begynte å bli grå. Småbekkene sildret, de store bekken kurret, så Forra og Vigden begynte gå grønn og sprengte og sprengte for å sette isen i fart. Fra Blisterdalen steg der ingen røy opp, for Gammeltommas var reist en tur nedover dalen. Hunden hans var igjen for og passe på koien. Men denne gang skulle han få vente lenge.

(Fortsettelse historie Turmål 5-4A Tyldfossen).
Det har snart gått atten år siden vi var med Peder Fosstrø i Tyldfossen på høstfløting der skjebnen reddet hans liv fra fossejuvets vrede … Men Peder Fosstrø skal likevel møte sin skjebne under fløyting. Vi setter oss ned her ved Forrhølet og drar tankene tilbake til ei flomstor vårelv 5. juni 1883. En vål har satt seg fast i Almlifossen, ”Spælfossen lokalt”, et stykke ovenfor Forrhølet. Heile fløytningslaget og basen sto og spekulerte på dette. ”er det noen som melder seg frivillig?” hørtes Kristoffer Moen røst over fosseduren.
Jo da, som en av de mest erfarne meldte Peder Fosstrø seg, og gikk utpå vålen. Nabogutten Lornts Mobjørg, nettopp konfirmert, fulgte trofast etter. Hvordan det gikk for seg vet ingen. Men vålen gikk utpå ganske raskt, Og de to fulgte med ned i det kokende Forrhølet. Her endte Peder sitt slitsame liv, gutten hadde fått tak i en stokk, og blei ved en underlig måte berget fra å bli knust. I ei evje nedenfor Almli drev han i land og blei hjulpet av Peder Almli.

Skolevegen:
vegen vi går har også vær skole veg mellom Buan, Skolmli, Almli og Vigdenes skole, dagens misjonshus. Ivar Moen forteller; min tante som begynte på skola i 1947, forteller at de da måtte kjøre med hest ned om mettigrenda når hun skulle til skolen og hun gikk da ei uke og hadde fri neste. Hun måtte da bo på forskjellige gårder på Vigdenessiden da brua var borte. Setter her opp en oversikt over de i nyere tid som gikk fra Almlisiden til Vigdenes på skole.
Skolmli:
Odd Skolmli 1916-1940
Anna Skolmli 1916-1936
Signe Skolmli 1919-2008

Almlitrø:
Gerd Almli 1940
Marit Almli 1943
Inger Almli 1945
Liv Almli 1951

Almli vestre:
Ragna Almli 1894-1950
Håkon 1899-1979 Gustav 1904-1962
Ingmar 1907-1960
Laura 1909-1940
Reinert 1910-1997
Johan 1929 Magnar 1933
Gurine 1938 Ivar 1943
Harald 1949

Almli øvre:
Peder Almli 1887-1935
Anida 1889-1988
Lorents 1892-1972
Tina 1894-1983
Gunnar 1896-1981
Aksel 1901-1957
John 1902-1973
Hilda 1907-1988
Anna 1912-1997
Petter 1932-1996
Kari 1935-2000

Almlisve:
Ragna Ådalsbjørg 1907-1983
Henry Ulstad 1911-1964
Erling Haugås 1921-1941
Liv Åse 1923-1976
Synnøve 1928-1998
Arne Husby 1942
Jan Valø 1942
Per Vidar 1944
Muligens Solveig 1946
Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema:
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/