Startpunkt:
Gevinglia. Parker ilangs kanten av lagerplass grus.
(Ingen parkering i Boligfelt i Grøtesveg)

Besøkspunkt:
Jettegryta i Trongskurru, veg 1700 tallet

Turbeskrivelse:
Oppe Gevingåsen ved Skurru, Gevingli og Bolviåsen er det laget flere små tur runder. Fra stien ut fra Grøtevegen er det skiltet til Bolviåsen og Pilegrimsleden. Gevingåsen er kupert og uoversiktlig. har hvert drevet aktiv skogbruk.

Gradering: Blå
Lengde: 4km (8 talls runden)
Stigning:
Skilting: Varierende skilting merking.
Merking: Ingen til delvis, rødmerket
Kvalitet: skogsti, historisk veg fra 1700-tallet
Ansvarlig:

Historie:
Samkvem og samferdsel er en av de viktigste forutsetninger for alle kulturer.
Steinalder jegeren, sankeren beveget seg over store avstander og våre eldste vegfar går sikkert tilbake til den tiden. Da februk og korndyrking vant innpass i landet omkring 4000 år f.Kr, Bronsealderen, førte det til mer stabile former for bosetting. Gårder med beiter og åkre ble bundet sammen med et nett av faste vegfar. Selv om de eldste vegene våre stort sett var vegfar uten noen form for opparbeiding, men dro seg frem i landskapet som stier og hestetråkk der det var gunstig å komme frem, i en tid da hjulvogner var et ukjent begrep i vanlig ferdsel.
Finnes det eksempler på at man alleredde omkring 2000 år siden benyttet brulegging i vegene.
Vegen utviklet seg til å bli «tjodgata» med en viss minimumbredde, omtalt i Gulatingloven og i Magnus Lagabøters landlov (1274). Begge lover fastsatte at «tjodgata» skulle være slik den hadde vært fra «gammelt tid» og det var straffbart å gjøre skadde på den.
Frostatingloven står det at mennene i hvert fylke en gang om året skulle bygge bruer over tverrelvene. Ved omarbeidelse av loven (1160-88) ble det påbudt at hver mann i fellesskap med sine sambygdinger skulle ofre en hel virkedag før og etter St.Hans for utbedre bruer og veger.

Trondheim et senter:
Med opprettelse av av erkebispesetet i Trondheim fikk landsdelen en svært dominerende rikspolitisk plass. Med kanoniseringen av kong Olav som «landets evige konge» ble Trondheim et sentrum også for pilgrimer, noe som ble forsterket da Nidaros ble erkebispedømme i 1152.

Fra 1600-tallet og fremover ble vegstandarden forbedret. Men de var først etter ca. 1750 at det ble fart på byggingen av kjøreveger rundt omkring i landet. Forandringer i statsadministrasjonen i Danmark-Norge under Fredrik III førte bl.a. til en betydningsfull omlegging av vegstellet i Norge. Frem til 1662 hadde lensherrene ledelse og oppsyn med vegbygging og vedlikehold. Ordningen fungerte dårlig og ble lagt om , og fra 1664 ble det utnevnt særskilte embetsmenn med ansvar for vegstellet i sitt distrikt etter ensartede bestemmelser for hele landet.

Hvor gammel vegleia du nå går etter vet vel ingen, men det ser ut som den var i bruk først på 1700-tallet fra fergestedet på Huus – Skurru, Garderstua osv mot Hommelvik.
Små bruddflater om vegenes historie over Gevingåsen blir fortalt…
Vi hører at den norske general Vincents Budde har anlagt flere forhugninger på Gjevingåsen, slik at General Armfedt velger å gå langs et eldre vegfar over Frigården og ned til Hommelvik.

Fra 1723 foreligger det klageskrift fra bonden på Hell gård som hadde posttransporten fras Hell til Malvik. Her heter det bl.a. at han må fare den vanskelige og farlige vei over «Givingsås»

1 1773 fikk Norge besøk av Grev Kal av Hessen, medlem av «det Høye Krigsråd» og kommanderende general i Norge. På sin inspeksjon i Norge dristet han seg en tur nord for Trondheim. Ettertid gikk det mange historier om has strabasiøse ferd over Gevingåsen.
Oppe i Trongskurru du nå står , holdt han på å bli sittende fast i sin karjol, men en massiv innsats fra hjelpende bygdefolk klarte å få ham igjennom den trange passasjen….

Beskrivelse se: Turguide1 ExploreStjørdal
Tema: Samferdsel
Ansvarlig: ©Kjentmann.no ©Kartfirma Roar Valstad.
www.Kjentmann.no/