Revtind

Lengde tur/retur 16,5 km
Tidsbruk: 4 timer opp
Vanskelighetsgrad: Krevende
Høyde: 1219 moh

Vær obs Denne toppen ble åpnet 14.07.2019. Det ligger fremdeles mye snø i løypa. Ved tåke går man IKKE denne turene. Situasjonen pr. 14.07 er at det er merking til rundt 800 moh, bortimot vannskillet. Herfra og opp er det mye snø. Et sted henger det en stor snøskavel - så vær obs på denne. Det er svært viktig at man holder god avstand til denne. Kantene på toppen mot Olderdalen er ekstremt eksponerte så ikke gå for nær.



Adkomst/ parkering:
Kjør E10 til du kommer til veikrysset mot Grovfjord (Rv829). Kjør så 12,5 km på Rv829 til du kommer til Saltvannet. Fortsett 1,5 km langs vannet til du finner en stor parkeringsplass på venstre side av veien. Parker her.

Rutebeskrivelse:
Ved parkeringsplassen går det en merket sti opp i skogen. Følg denne. Etter 650 meter, når du krysser en bekk, går den merkede løypa horisontalt mot venstre. Forlat den merkede løypa og gå opp på ryggen mellom de to bekkeløpene. 100 meter lengre oppe møter du igjen den merkede løypa og følger denne mot høyre og videre opp.
150 meter etter at du har passert et horisontalt parti i skogen, dreier løypa mot venstre. Du kan velge å følge den merkede løypa videre, men det blir en omvei. Korteste og letteste vei er å ta til høyre, gå østover, og rett inn i Leaibevaggi (Olderdalen). Skoggrensa krysses idet dalen flater ut. Den merkeede løypen følger helt inne ved foten av oldertinden og er litt tung å følge. Dalbunnen er fin å gå i uten løype. Gå i retning Rivttakaidi, nord for Oldervannet. Her treffer du merkene som følges opp videre opp på platået i foten av topp 1044. Fortsett sør for 1044 og videre opp mot vannskillet ved 855. Her dreier du mot sør og går til snøskavelen/ breen som kommer ned fra Revtind. Gå på snøen så langt opp som den er trygg, og fortsett videre opp på ryggen til toppen av Revtind.

Det er ikke mulig å komme opp på Reveørene uten å bruke klatreutstyr.

Turkoden finner du i postkassen på toppen.

Turbeskrivelsen er utarbeidet av Bjørn Forselv.