Røyknes og Skisland rundt - fra Nomelandsdammwn i Vennesla

Om turen

Type:	Fottur
Lengde:	6.457 km
Turen går:	Rundtur
Varighet:	2 timer
Gradering:	Middels
Høydemeter totalt:	165
Sesong:	Hele året
Område:	Sørlandskysten

Beskrivelse

Dette er en flott runde stort sett på godt underlag.

Parker ved Nomelandsdammwn og gå over broene til kraftstasjonen. Følg veien rett sør for anlegget og bak kraftstasjonen går to parallelle kraftledninger. Følg den minste noen hundre meter til du kommer til et tjern. Ta litt utydelig spor østover i retning veien du ser på kartet. Så etter 2-300 m kommer du til en svært god grusvei egnet for bil. Følg den til endes i sørlig retning og du kommer til Skisland. Veien er i starten øde men etterhvert kommer det noen stikkveier (stier/ skauveier). En fører til Tellhaugan ved Jeppestøl. Her er det mulighet for å få til en forlengelse av runda. Du kommer også forbi ei rød lita hytte som er leirdue banen. Etter ca 2 km på grusveien kommer du til port ved Skisland og etter 200 m er du på hovedveien.

Ta til høyre i retning broene. Her er det naturskjønt, flotte badeplasser og flere badeplattformen. Så går du over nok ei bru og snart er du på Røyknes stasjon. Du er nå på Røyknes sida og ser den gamle bebyggelsen. Gå ca 1/2 km langs bilvei langs elva og ta inn til høyre skiltet Nomeland. Snart er du ved bilen

Ut appen for god navigering

Husk å laste ned ut appen. Skru på filtrene og få frem blå prikk hvor du er. Trykk på denne turen og blå prikk legger seg oppå gpx sporene på kartet.

God tur

Wikipedia

Nomeland kraftverk er et vannkraftverk i elven Otra ved Nomeland i Iveland kommune i Agder.

Kraftverket utnytter et fall på 20,4 meter fra en Nomelandsdammen som demmer opp Otra, til kraftstasjonen. Demningen er en 100 meter lang betongdemning og den har en største høyde på 28 meter. Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1916.

Det er installert fire francisturbiner med samlet effekt 28,7 MW og midlere årsproduksjon er på 170 GWh.

Kraftstasjonen ligger i dagen og er en vakker klassisk kraftstasjonsbygning bygget i betong og stein.

Kraftverket eies av Agder Energi. Produksjonen startet i 1920 med senere modifiseringer i 1922 og 199

Slukeevne181,2 kubikkmeter per sekundFallhøyde20,4 meterEffekt28,7 megawatt[1]Årsproduksjon169 gigawattime

Setesdalswiki

Nomelandsdammen er en betongdemning som demmer opp Otra ved Nomeland i Vennesla. Fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Vest-Agder - og kommunegrensa mellom Vennesla og Iveland - går midt i Otra på dette strekket, og dermed også midt på dammen.

Demningen er 100 meter lang, og har en største høyde på 28 meter. Den lager Nomelandsfjorden, som er inntaksmagasin for Nomeland kraftverk. Kraftverket ligger rett nedenfor demningen, på østsiden av elva, i Iveland kommune.

Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1916. Kraftverket ble satt i drift i 1920.

Røyknes er et lite sted med rundt 100 innbyggere i Vennesla kommune i Vest-Agder. Stedet grodde opp som stasjonssted for Setesdalsbanen i 1895 og som følge av utbyggingen av Nomeland kraftverk i nabokommunen Iveland fra 1920.

Etter Setesdalsbanens nedleggelse ble skinnegang og bygninger fjernet fra Røyknes. Dagens ekspedisjonsbygning er flyttet fra Svenkerud stoppested på Bergensbanen; vanntårnet umiddelbart nord for stasjonen og privetbygningen er rekonstruksjoner.

Per 2018 er Røyknes endestasjon for museumsbanen Setesdalsbanen.

øyknes stasjon

Hopp til navigeringHopp til søkStasjonsbygningen i 2014

Foto: Siri Johannessen

Vanntårnet i 2014

Foto: Siri Johannessen

Røyknes stasjon på Setesdalsbanen ble åpnet som stoppested ved den midlertidige driften i 1895, men hadde status som stasjon omtrent mellom 1920 og 1950. Stasjonen ligger i Øvrebø, Vennesla kommune.

Historie

Ut fra sin status som stoppested fikk Røyknes fra starten i 1895 kun et uværsskur lik de som sto på Hornesund, Syrtveit og Strai holdeplasser, alle tegnet av arkitekt Paul Due. I 1912 fikk Røyknes ny bygning, lik Flaten på Arendalsbanen og Svenkerud på Bergensbanen. Denne var preget av jugendstilen, tegnet av Harald Kaas (f. 1868). Det kom også vanntårn, bu for baneavdelingen og tønnestavbuer. Røyknes stasjon og de andre tilhørende byggene ble revet kort tid etter nedleggelsen i 1962.

Røyknes stasjon ligger i Vennesla kommune, Vest-Agder fylke, 28,38 km fra Kristiansand.

Museumsjernbanen

I museumstiden ble det tidlig klart at det var nødvendig å bygge opp igjen linja til Røyknes og stasjonsområdet der. For et mer helhetlig inntrykk av hvordan en jernbane var før, er det viktig med en skikkelig endestasjon med fasiliteter som billettsalg, ekspedering av gods, kiosk- og suvenirsalg, og toaletter – i tillegg til krysningsspor, vannfylling og svingskive. Dette prosjektet ble intensivert på 1990-tallet, og i 2004 sto endelig Røyknes stasjon gjenoppbygd, klar for å ta imot nye reisende.

Stasjonsbygningen er den som opprinnelig sto på Svenkerud. Den ble tatt fra hverandre del for del, fraktet ned til Røyknes og satt opp igjen. Bygningen er delt inn i tre rom, med venterom i sørenden, billettkontor i midten, og godsavdeling i nordenden. Vanntårn og privetbygning ble bygd opp delvis etter tegninger, og delvis etter foto og samtaler med folk som hadde tilknytning til Røyknes på denne tiden.

På planen står også ei bu til baneavdelingen sør for privethuset, senere også svingskive og stavbuer nord på stasjonsområdet.

Skisland

Skisland med Skislandsåsen bustadfelt. Otra i framgrunnen.

Otra forbi Skisland.

Foto: Geir Daasvatn

Skisland er ein gard (gnr. 14) og ei lita grend sør-vest i Iveland, på austsida av Otra, med Røyknes i Vennesla tvers over på andre sida av elva. Heile vestgrensa til garden er mot Otra, i en lengde på ca åtte kilometer. Mykje av denne strekninga er fossar og stryk frå naturen si side. Men etter at Nomelandsdammen blei bygd først på 1920-talet, blei det stilleståande vatn ein kilometer eller så nordover frå dammen. I sør er Beiehølen dam bygd for å samle opp vatn til Steinsfoss kraftverk. Strekninga frå dammen og nordover til Røyknesfjorden har difor også nærpå fått same kotehøgde.

PÅ Skisland ligg Skislandsåsen bustadfelt med mange nye bustadar.

Historie

Lokalhistorikaren Aslak Fjermedal vil helst tru at garden går tilbake til folkevandringstida. Etter Svartedauden (ca 1349-1350) blei han liggande øyde. Ennå fram til midten av 1500-talet var det ikkje fastbuande på garden. Etter at garden blei tatt i bruk igjen var det fleire omstendelege odelssaker. Dei gav som resultat at det etter kvart mykje var Vennesla-ætter som blei buande på Skisland.

Fram til 1767 var det eitt bruk på Skisland. I dag er det tre hovudbruk.

I 1951 blei det sett opp to enkle hengebruer over Otra, slik at Skisland fekk eit slags vegsamband med Røyknes. I 1980 kom det nye bruer og god veg til Skisland. Etter den tid vaks garden fram til ei lita grend.