Næssbua

Om turen

Beskrivelse

Næssbua - et standhaftig
minne om markaslått og
slåttbuer, men også om
flyktningetrafikk under 2.
verdenskrig.
Etter initiativ fra Selbu
og Tydal historielag har
Aune grunneierlag stått
for restaurering av denne
sagnomsuste bua i 2013.
Prosjektet har blitt finansiert
med SMIL-midler og støtte fra
Selbu og Tydal historielag.
Alle gårdene på Aune hadde
i sin tid slåttemarker og
tilhørende slåttebuer fra
Lødølja og oppover mot
Lauvvola. Det finnes fremdeles
rester etter setrer og slåttebuer
i disse traktene. Næssbua ble
historisk sett satt opp relativt
sent, tidlig på 1930-tallet.
Opprinnelig er Næssbua rester
av det første og enkle fjøset som
ble bygget på Heggneset, Aune.
Det var Esten fra Hyttmoen
som begynte som bureiser der,
hvor sideelva Væla renner ut i
TYDAL
GRUNNEIERLAG
hovedelva Nea. I 1933 ble det
bygd nytt fjøs der, og restene
av gammelfjøset ble flyttet inn
hit og benyttet som slåttebu.
Bruken av slåtteterrenget tok
slutt omkring 1950.
Næssbua ligger spesielt
lunt og avskjermet til i
bjørkeskogen et stykke opp fra
Lødølja. Den ligger utenfor de
gamle seterveiene og stiene
de gamle gruvekarer benyttet.
Da 2. verdenskrig brøt ut i
1940, ble Næssbua et fristed
for kurerer og flyktninger.
Losene førte dem til bua for
å hvile og overnatte før den
siste farlige veien til riksgrensa
og friheten.
Historien forteller at
losenes lokalkjennskap var
avgjørende. En gang skal
losen John I. Lian ha fulgt et
følge midt på natta til fjells fra
Aune i dyp snø og snøstorm.
Sikten var lik null, og kreftene
begynte å ta slutt for flere. Da
skal John plutselig ha utbrutt
med en sterk og alvorlig
stemme: «No må di sta dryp
still tart e finn att bua!»
Selv gikk han noen skritt
lengre fram, satte skistaven
i snøfonna – og under den lå
Næssbua.