Vegen over Tolvmilskogen

Om turen

Beskrivelse

Tolvmilskogen er navnet på skogsområdet som strekker seg fra Dalbyområdet i Värmland, gjennom Flisadalen og ned til Glomma. Vegen over Tolvmilskogen er en gammel ferdselsveg gjennom dette området, antagelig fra middelalderen. Dette var lenge den viktigste mellomriksvegen på hele østlandet. I dag er den skiltet og godt merket med turistforeningens blåfarge fra Medskogen i Sverige til den historiske garden Baltebøl litt sør for Flisa i Solør. Den inntegnede stien på kartet for denne turen starter fra grensen ved Linna. Hele turen er på rundt 37 km, men det er mulig å gjøre den kortere ved å endre startpunktet.

De første 4 km faller den sammen med Finnskogleden til du kommer til Linna. Ved start i Medskogen ligger ei enkel åpen hytte, og etter noen hundre meter finner vi en stor, fin gapahuk med utedo ved Medskogsåa. Fin bru over åa. Du kommer ut på ei til tider ganske blaut myr, men den er ikke så stor. Vel over denne krysser vi en bilvei. Det er selvfølgelig mulig å starte herfra om man vil unngå blautmyra. Videre fører stien deg opp et par kilometer med lett stigning, til du kommer til neste bilvei. Denne følger du et lite stykke, til grensa, men der skrår du over mot høyre til en annen bilvei som du følger bare noen meter, før du tar av fra Finnskogleden, igjen mot høyre.

Du går på sti en snau kilometer, og kommer til en større bilvei, tar denne til høyre, og etter bare noen få meter tar du inn til venstre på en annen bilvei, Länsimävegen som du nå skal følge de neste 3-4 km. Det er også mulig å starte turen her.

Etter bare noen hundre meter kommer du til en god rasteplass på høyre side. Her kan du nyte den flotte utsikten over Vermundsjøen. Du går så forbi noe bebyggelse. I dette området finner du fortsatt bebodde hjem som ble ryddet av skogfinnene ca år 1740. Så tar stien av på venstre side, og du får stivandring i fint skogsterreng de neste 7-8 km. Du krysser flere skogsbilveier, og på en liten avstikker på sti til venstre mellom første og andre veikryssing finner du en god gapahuk ved Grasåstjernet.

De siste halvannen kilometer før du igjen møter «sivilisasjonen», følger du en skogsbilvei, og så har du 10 km asfalt foran oss på Trangenveien, bare avbrutt av et par små sløyfer på sti på høyre side av veien. De er merket, så følg med! Du passerer tettbebyggelsen Velta, og hvis søtsuget har meldt seg nå, så er det honningutsalg her! Men det er også det eneste du får kjøpt. 200 m forbi sentrum har du nå en fin bedeplass i Flisaelva. Du passerer hus og åkrer og kommer inn i skogen. Her er det igjen et par korte sløyfer på sti inni skogen på høyre side før du krysser veien og får 3 km på god skogsti.

Du passerer Trangen, stedet for et historisk slag som fant sted i 1808 da Danmark - Norge var i krig med Sverige, og en svensk tropp ble slått tilbake her. 25 svensker og 15 nordmenn falt i dette slaget, og det er reist et stort minnesmerke her. Kaptein Nikolai Peter Dreyer ble dødelig såret, og har seinere fått hovedvegen fra Flisa inn mot Sverige oppkalt etter seg, Kaptein Dreyers veg. Du finner også en fin gapahuk i området. Denne tjente som kongetribune under 200-års jubileet i 2008 da slaget ved Trangen var satt opp som friluftsteater her med kong Harald til stede. Fint med rast på kongetribune!

Videre går du forbi Hammersborg som Åsnes kommune eier, og som blant annet er i bruk som leirskole. Etter en ny kilometer kommer vi til en skogsbilvei som fører deg tilbake til Trangenveien. Tar til venstre og har nye 5 km på asfalt, til du tar av til venstre igjen, nå på en sidevei som etter hvert går over i kjerrevei og deretter sti langs Losmyra. Navnet Losmyra kan man vel stusse på her, langt til skogs, men det er lasskjørerne som trafikkerte denne veien som er opphav til navnet.

Du følger sommerveien i høydedraget opp mot berget Basshammaren. Vinterstid var det i hine dager greit å følge myrkanten med hesteskyss. Stien kommer fram forbi bloigfeltet Bashammeren, og nedi veien tar du av til venstre og er snart framme på Baltebøl. Dette er en gård med historie som går helt tilbake til 1200-tallet. Den var kirkegods i middelalderen, men ble krongods etter reformasjonen. Den lå sentralt til ved pilegrimsleden der folk var på vei til Nidaros, og likedan langs denne mellomriksveien. Slik sett ble den et ganske trafikkert knutepunkt.

Våningshuset er bygd på ei gammel hustomt, og det gamle tømmerhuset som sto der skal ha vært 20 meter langt. Det kan man vel si vitner om storhetstid. Det samme kan vel sies om bakerovnen i drengestua som rommet 26 brød i slengen! Stabburet i 2 1/2 etasje er fra 1878, bygd på en grunnmur av digre steiner og med kjeller.

Den strategiske plasseringen har i sin tid gjort gården til markedsplass. Opp mot 1830-tallet var det marked her i mars måned.

Det har vært fengsel her, og gården har hatt både smie og meieri. På 1700-tallet var Solør kjent for sin store humleproduksjon, og Baltebøl hadde også sin humlehage. Her har vært revegård en periode og grustak med pukkverk. Mye grus er blitt fraktet herfra til veibygging i Åsnes kommune. Det finnes også et steinbrudd i området, der den såkalte Åsnesgranitten ble utvunnet. Den er sjelden, og har vært brukt til gravsteiner og fasadestein. Den ble eksportert til Japan og Amerika.

Herfra kan du rusle et kort stykke ned på riksvei 2 og ta buss nordover til Flisa og Elverum eller sørover til Kongsvinger. Den går hver time.

Du kan lese mer om Baltebøl gård på www.baltebol.no