Fangstanlegg på Gravolsøddin ved Vinstre

Om turen

Beskrivelse

Fra parkeringen er det sti hele veien frem. Du passerer Gardlimyrane, og får Gardlikampen på venstre side før du fortsetter mot olevatnet som du passerer i vestkanten. Herfra stiger det slakt nordover en dal mot Olekinn og Gravolstjernet som du får på din venstre side. Du krysser bekken fra dette vannet og går nedover mot Gravolsøddin langs bekken som blir på din høyre side. 

På grusryggen fra Gravolstjernet og ut på Gravolsodden i Vinstre ligger et stort fangsanlegg for rein med ca 25 groper i grus. Vinstre er demt opp 1 meter slik at flere dyregraver ligger under vann. Anlegget strekker seg over om lag 600 m. Noen av gropene har endestein i tverrenden som skulle hindre reinen i å hoppe opp igjen av grava. Groper i system hadde gjerne sperregjerde mellom gravene or å lede dyra til grava. Gjerder ble laget av både tre og stein. Det er også noen spredte graver rundt Gravolstjernet.

Et så stort anlegg viser at det må ha vært mye rein i området i tidligere tider. Noen spør om reinsdyr som ble skremt, tok på svøm over Vinstervannet, hvor de på andre siden ble møtt av jegere på land. Derav navnet Dyreberg.

At reinsjakta har vært viktig, forteller et sagn om en mann som ville skifte godset sitt mellom sine to sønner. Den ene skulle få gården, den andre reinsgravene. Den eldste fikk velge først. Han valgte reinsgravene.Det er uvisst når de første fangstanlegg for rein ble tatt i bruk, men en regner med at de fleste er fra 550-800 etter Kristi fødsel. Mange steder ble dyregraver nytta fram til 1700-talet. Da erstatta kruttet de gamle fangstmetodene. I 1863 ble det forbutt å nytte groper til fangst, og de fleste gravene ble igjenfylt. Årsaken var at dyra ofte led en pinefull død i fangstgravene.