Raballen - Søre Trollåsen

Om turen

Beskrivelse

STØL I MELLOMDenne "Støl i mellom"-ruta tar deg fra stølsgrenda Rabalen ved østenden av Vangsjøen, til Sørre Trøllåsen. Strekningen er på ca 4.1 km og følger i hovedsak Turistforeningens sti mot Store Skag. På siste biten inn mot Trollåstjernet og Sørre Trollåsen, går du derimot på gammel stølsveg som fortsetter videre mot Etnstølen. Ruta er en del av stisystemet som går mellom langstølene i Øystre Slidre fra Melsenn i øst til Bitihorn i vest.Når du har passert høydedraget øst for Rabalen, kommer du inn i et våtmarksområde med myrer og tjern. Her kan du se flere arter av ande- og vadefugler. Trøllåstjernet har både bade- og fiskemuligheter (ørret og abbor). Du kan også møte kuer og andre beitedyr på hele strekningen.

Sørre Trøllåsen ligger i sørhelling ned mot Flænadn og Langetjednet. Navnet er sammensett av troll og åsen. Ås er naturnavn som gjerne betyr langaktig høydedrag eller ganske lav bergrygg. Troll i naturnavn blir gjerne brukt for å karakterisere vilt og ulendt terreng, et sted der overnaturlige skapninger kunne holde til. Her er stølsbruk frå mange grender. Fra Volbu, Skattebu – Rogne og Bolstad. Sørre Trøllåsen hadde i 1973 14 bruk med støl – 11 med drift. I 2011 var det 16 bruk med støl, hvor 3 hadde melkeproduksjon. Dette er eneste stølslag med tilvekst av støler i perioden. Her er store nydyrka areal for slått og beite. Stølsområdet har totalt 238 da fulldyrka som er størst fulldyrka areal av alle langstølsområdene.Ved Vangsjøen er det foruten Rabalen, to mindre stølslag - Buahaugen lengst sørvest og Bukono lengst nord. Husk at du er gjest i et naturområde hvor hensyn til sårbart dyre- og planteliv er nødvendig.

JAKT FØR OG NÅ: Mellom gammel seterveg/sti og Trøllåstjernet finner du 2 fangstgroper for elg. Dette er store (ca 4 m i diameter) sirkelforma groper som vart dekka til med kvister og mose, se foto. Ofte vart det også satt gjerder som leda elgen mot gropene. Det var gjerne to typer; en som var så stor og dyp at elgen vart stående under overdekking, og en type med rektangulær trekasse i bunn som var så trang at elgen hadde problemer med å komme opp igjen. Jakt og fangst har vært en svært viktig del av høstingen i stølsfjellet. Det var arbeidskrevende å bygge fangstgroper/fangsanlegg, og det var derfor helt nødvendig å kjenne til hvor elgen hadde trekkrutene sine. Fangstgropene ved Trøllåstjernet ligger i trekkrute Vindåsen – Trøllåsen – Langsudalen – Murudalen. 

I denne ruta finner vi også det største fangstanlegget i kommunen på Langehaugen sør for Skreostølen/Veslestølen med 10 fangstgroper. Elgtrekket til og fra Gausdal Vestfjell og Murudalen er et av de største og mest kjente i landet med over 400 trekkende elg, der enkelte dyr kan trekke helt sør til Nordmarka v/Oslo og tilbake. Fangstanleggene her har tilsvarende dimensjoner med over 50 fangstgroper i flere anlegg. Elgen ser ut til å kunne følge de samme trekkrutene i hundrevis av år. Ikke overraskende felles det mange elg i nærheten av trekkrutene og fangstanleggene også i dag. Dette gjelder også området vest for Trøllåstjernet, se kartinfo. De fleste fangstanleggene i kommunen er fangstanlegg for villrein i høyfjellet, se kartinfo. I 1736 vart det vedtatt lov om at fangstanleggene skulle fylles igjen, likevel var enkelte fangstanlegg i bruk til langt inn på 1800 tallet.