Bøgahi Skræmetindane

Om turen

Beskrivelse

På den flate ryggen tett inntil Skræmetindane i sydøst på 1600 meters høyde, ligger et imponerende fangsanlegg for rein med ca 40 bøgahi. Antallet forteller om planlegging og organisering også i tidligere tiders jakt. Det var i jernalderen som startet noen hundre år før kristi fødsel, at slike anlegg gjerne ble etablert. Mange steder ble de benyttet inntil skytevåpen overtok for pil og bue på 16-1800-tallet. Et så stort anlegg vitner om at det har vært mye rein på trekk gjennom området. Rein er det fortsatt her og er du heldig påtreffer du den når du gjør turen. 

Turen opp fra stølshusa i Nørdre Herredalen er flott og kontrastfylt. Du følger vestsida av bekken oppover den bratte grasbevokste dalsiden i nordøstlig retning. Vegetasjonen er artsrik og frodig med fjellplanter i alle farger. Utsynet innover og ut av dalen er storslått. Stølshusene blir små etter hvert som du vinner høyde. Kontraksten blir voldsom når du når på ca 1500 meter "klyver over" kanten på dalsiden og ser innover mot Skræmetindane. Med en gang er alt det grønne borte og du står i en steinørken. Fascinerende. Turen videre er lettgått først langs østbredden av vassdraget og et par tjern, før du fortsetter rett fram til det flate partiet på 1600 moh under østsiden av Skræmetindane. Når du nå har kommet så høyt til fjells, kan du fortsette fra bøgehianlegget og 500 meter i nordøstlig retning mellom en knaus og Skræmetindane. Her ligger to fine bøgehi med ledegjerder.

Merskumbruddet: Fortsetter du i samme retning nordøstover og krysser det skrånende snøfeltet over til bart løst fjell, er du i en forsenkning som går nordover med bratt snø opp mot venstre og Skræmetindanes rygg som faller nedover mot Skavletjednet. Bruddet ligger et par hundre meter syd for Skavletjednet. Her ser du hvit merskum lyse opp mellom skifer og stein av ordinær farge. Du ser slagghauger etter bruddet og forsenkninger som er gravd ut.Merskum er en sjelden bergart, og dette er kanskje eneste plassen i Norge som har hatt en drivverdig forekomst. På 1800 og 1900-tallet var det flere i Vang som frista lykka og grov etter merskum. De som var heldige å finne store klumper, fikk betalt av pipe-Larsen på Lillehammer. Merskum ble hovedsakelig brukt til piper og sigarettrør. Merskum er porøs og så lett at det flyter på vann.