Vassfaret på langs

Om turen

Beskrivelse

En sykkeltur i Vassfaret tar deg forbi mange vann, og mellom vannene passerer du elver som renner rolig og stille, eller buldrer nedover i bratte fossefall. Langs vassdraget ser du mange rester av en flere hundre år gammel fløterhistorie. Vassfaret er en skogsdal, og hogging og fløting av tømmer har vært drevet her i uminnelige tider. Vassfaret har også vært en dal med bosetting. Hele 12 boplasser var det på det meste. Det var på 1800 tallet de fleste av disse plassene var bebodd. Og mens du beveger deg gjennom dalen, kan du tenke deg tilbake 150 -200 år og se for deg livet i Vassfaret, og de som levde her den gang.

Lettest er det å sykle nedstrøms og da starter du ved det øverste vannet i Vassfaret Strøen. Veien ned til Strøen starter på Reset på vegen Hedalen-Nesbyen (bompenger) skiltet med Vassfaret-Strøen. Men det er også mulig å sykle inn fra sør i Hedalen ved Fossholt, skiltet til Vassfaret.

Fra Reset går det grusvei nedover til Strøen, vel nede bakkene kan man ta en avstikker til høyre til Fønhuskoia. Ringerike turistforenings nye hytte . Like før du kommer fram til Strøsdammen sykler du rett fram og gjennom en bom. Fortsett videre på god skogsbilvei som etter hvert går over i en traktorvei. Følg traktorveien ned til skogskoie ved Suluvatnet. Derfra må du følge stien langs Suluvatnet. Strekningen langs vatnet er nok best å trille sykkelen. I enden av Suluvatnet ved Dreparhølen (ved hytte) tar du stien som går litt oppover slik at du igjen kommer på en enkel skogsbilvei. Følg veien fram til Øvre Grunntjern og Grunntjerndammen. Herfra blir det bedre grusvei. Hold øye til venstre slik at du etter hvert får øye på Vassfarplassen og Amundheimen. Når du passerer de store bekkene ved Vassfarplassen anbefales en vannpause. Det er fantastisk godt vann.

Fortsetter videre langs Nevlingen til du kommer gjennom bommen og er ute på Vassfarvegen(denne er åpen for trafikk, bompenger). Anbefaler en avstikker til høyre og Nevlingsdammen. Videre framover Vassfaret kommer du snart til Skrukkefyllhaugen. Rett etter Skrukkfyllhaugen går det av vei (stengt med bom) til Veneli og Vassfarkoia. Veien fortsetter videre til Flå. Men du tar veien videre nedover dalen og kommer snart til Bjørke, hvor du kan ta avstikkeren til bjørnehiet. Det er ikke langt unna.

Følg blåmerka vei mot Søbekkseter. Sykkelturen fortsetter langs Aurdalsfjorden, og på høyre siden passer du Melodden, en flott badeplass med sandstrand. I enden av Aurdalsfjorden ligger Aurdalsdammen. Herfra kan du sykle på begge sider av elva fram til Manbrua. Fra Manbrua går det vei(stengt med bom) til Bogen og Storekrakkoia (Ringerike turistforening).

Vi fortsetter videre nedover dalføret og velger nordsida og Vassfarvegen langs Aurdalsfossene tilbake til riksveg 243 i Hedalen.

Totalt ca 35 km. Du starter 945 moh og ender opp 340 moh.

Mellom Øvre- og Nedre Grunntjern ligger Grunntjerndammen. Det er en gammel fløtningsdam der vann og tømmer ble samla før det ble sendt utfor Grunntjernfossen. Hvis du går over dammen og følger elva nedover kommer du til Mølla. Det var mølla til Vassfarplassen, der vassfaringene fikk malt kornet sitt. VassfarplassenVassfarplassen var storgarden i Vassfaret. Garden ligger høyt og fritt med utsyn over Nevlingen. Den har bosetting tilbake til 1760 årene. Mange er historiene om livet de levde på Vassfarplassen. Dette kan være interessant lesing fra en av de mange bøkene som er skrevet om Vassfaret. Det store stabburet er det eneste igjen av de opprinnelige husene som stod på plassen. Alle de andre på garden i dag, er hus satt opp igjen på de gamle tuftene. Gudbrand het flere av eierne av Vassfarplassen, den siste Gudbrand drukna i Nevlingen i 1915. Da hadde eiendommen vært i slekta i 133 år.

Skrukkefyllhaugen er en av de mest kjente boplassene i Vassfaret. Plassen ble ryddet omkring 1850 og har fin beliggenhet på en haug ovenfor vannet Skrukkefylla. Navnet har vannet fått fordi det var et godt fiskevann hvor det var lett å fylle fiskeskrukka (fiskeveske av never.) Det var på denne plassen Berte Skrukkefyllhaugen ble født og hvor hun bodde til på slutten av 1800 tallet. Husene som står på plassen i dag er gamle hus som er flyttet hit og satt opp igjen på de opprinnelige tuftene.

Nordvest i Aurdalsfjorden stikker en odde ut i vannet. Denne er fra gammelt av blitt kalt Bjørkeodden. Plassen ble rydda fra 1811 og Bjørke ble en av de største gardene i Vassfaret. Som så mange av vassfaringene reiste også oppsitterne på Bjørke til Amerika. Plassen fikk deretter forskjellige eiere opp gjennom tiden. Plassen hadde fast bosetning fram til 1914. Etter det er Bjørke blitt brukt til mange forskjellige formål. Fra skogshusvære, til losji for heimefrontsoldater under krigen, til landssvikere og sivilarbeidere etter krigen.Bygningen var opprinnelig en stue med en etasje. Påbygd til to etasjer rundt 1910. (www.vassfaropplevelser.no)

Ved enden av Aurdalsfjorden kommer du til Aurdalsdammen. Dette er en fløtningsdam som ble bygd i 1912. Ved lav vannstand ser du rester etter flere tidligere dammer. Kjennemerket ved Aurdalsdammen er ’dobbene’ - stokker som står oppreist i vannet oppstrøms for dammen. Langs disse ble det lagt lenser for å lede tømmeret gjennom dammen. Store mengder tømmer har passert her. Ved dammen er det flere mindre buer. Opprinnelig bygd som fiskehytter.

Kilde: Marit Stensrud og Bjarne Berg