Postvegen Øye Filefjell

Om turen

Beskrivelse

Den eldste veien fra Vang mot vest, tok ved Øye opp Rødalen, passerte nord for Tenlefjorden, og videre rett fram til sørbredden av Otrøvatnet ved Gamlestøga. Dette er den rette linje og den korteste leia vestover, og ble brukt i jernalder og middelalder og var også postruta mellom Oslo og Bergen i den tidlige fase. Så her går du bokstavelig talt i gamle fotefar. Poststellet i Norge ble organisert i 1647. Det er 150 år før de første kjerrevegene ble bygd, eller kongevegene som de gjerne kalles. Posten fulgte derfor de gamle ferdselstråkkene i begynnelsen og ble frakten med hest eller til fots.Øye – Gamlestøga er 15 km.

Turen starter ved Eltun. Følge skiltinga til Rødalen/Skytebanen. Ta avstikkeren til Verssteinen - den er vel vert et besøk. Her i starten går du delvis på sti og traktorvei. Etter hvert kommer du opp over bjørkesokogen og går over lyng og dvergbjørk mot Røtjednet (1132 moh). På sørsida, noen meter nedenfor der bekken renner ut, ligger to bøgahi med 20 meters mellomrom ca. 10 m på sørsida av bekken ved naturlig vadested. Disse bøgahia ser du som store steiner satt oppå hvarandre. Også i dag kan en oppleva å se tamrein og en og annen elg passere over vaet og mellom bøgahia. Vi forstår at fangstplassen var godt plassert .

Her ved Røtjednet har det hendt dramatiske ting. Ta en hvil ved den gamle stølstomta omlag midt på tjernet og les "Verdt å vite" teksten om Gamlestøgomannen. I gammel tid skulle en forferdelig fyr ha hatt tilhold på Gamlestøga. Den eldste støga lå ca. 250 m lenger øst enn stølene på Gamlestøga gjør i dag. Tomta vises på sørsida av veien på en liten haug. Det er ingen som kjenner navnet på denne mannen, men mange gamle har fortalt historiene om han, med litt varierende innhold, som ventelig er når det ligger langt tilbake i tid. Det alle historiefortellerne er samstemte om, er at Gamlestøgomannen røva og drap pengesterke personer som for over fjellet, og som tok inn på Gamlestøga for overnatting og ante fred og ingen fare. Han skal også ha teke livet av eit ektepar og visstnok også ein smågutt dei hadde med. En som overnatta der, var litt mistenksom, så i steden for å legge seg i senga, stilte han seg opp i ei mørk krok. Utpå natta kom Gamlestøgomannen med ei øks i hånda og hogg ned i senga av all kraft. Men da fikk gubben slik ”traktering” at han lå halvdaud igjen på gulvet etter basketaket. Men heller ikke bygdefolk gikk fri, blir det fortalt. Ved Røtjednet, støla det to budeier nede frå Øye. Så fikk dei besøk av Gamlestøgomannen som kom med to kløvhestar for å røva budråtten (ost og smør) som de hadde fått produsert gjennom sommeren. Den enklaste måten å utføre ærendet på var å ta livet av budeiene. Den ene greide å rømme ned i bygda, men den andre hogg han hovdet av. Det hengte han på selsdøra. Håret hennar flagra i vinden da det kom folk dit. Kroppen kasta han i Røtjednet. Denne budeia gikk siden ”igjen etter seg”, ventelig savnet hun kristen jord. Imot uver hørte bygdefolk det skreik så stygt. ”No skrike Røtjedn-budeia”, ble det sagt. 

Det sies at Gamlestøgomannen til slutt ble tatt og fikk sin velfortjente straff, kva nå den måtte gå ut på. Men etter at dei hadde funne mange lik og beingrinder i et tjern like ved Gamlestøga, (sume seier sju), skulle en tro at hodet satt noe utrygt på ein slik kar i de tider. Når du står på gamle tomta og ser rett øst på første runde myra, så skal det være tjernet der lika ble kasta.