Bispevegen frå Fyresdal i Telemark til Valle i Setesdal

Om turen

Type: Fottur
Lengde: 26.251 km
Turen går: Turen går én vei, fra A-B
Varighet: 7 timer
Gradering: Krevende
Høydemeter totalt: 1263
Sesong: Mai - September
Område: Austheiene Fugldalen naturreservat Setesdalsheiane

Beskrivelse

Innledning
Turen er 30 km lang (vi målte 32 km på GPS). Det kan være lurt å delta på Bispevegmarsjen som arrangeres i starten av august hvert år. Kontakt Valle IL eller Valle kommune for mer info. Se også lenke her.

Vegen er veldig godt merket og det er mulig å overnatte på DNTs Hovstøyl som ligger 1 time fra startpunktet. Vi brukte 7 timer med tre pauser. Veien er lettgått og det er vanskelig å tro man går 30 km og er oppe på 1100 moh. Det eneste utfordrende er kanskje den bratte nedstigningen ned til Valle. Ingen problem å gå turen utenom marsjen, den eneste utfordringen er å komme frem til startpunktet med bil.

Sjekk Fyresdal kommune sin historiske beskrivelse i lenken. Wikipedia 

Bispevegen er den gamle veien mellom Tveitebø i Valle og Kleivgrend i Fyresdal. Veien går gjennom heiedalføret Finndalen.

Da Telemark ble lagt til Stavanger bispedømme måtte biskopene finne korteste rute gjennom bispedømmet. Det ble Bispevegen. Den siste biskopen som reiste på visitas over fjellet langs Bispevegen var Jacob von der Lippe i 1844.

Med bedre utbygde kommunikasjonslinjer nord-sør gjennom Setesdal og Fyresdal fra 1840-tallet ble det ikke lengre nødvendig med heieveien.

Hvert år arrangeres turmarsjenBispevegmarsjen av Valle IL og Fyresdal IL over fjellet. Husk å melde deg på, se lenke. Stibeskrivelse 

Følg kartet. Først er det noe stigning de første minuttene. Så går det slakt oppover ganske lenge. Etterhvert går stien nedover og en er i et blåbær dekket lavland landskap. En går over mange myrer, ser tjern og større vann, går langs bekker og hele tiden på meget god og merket sti.

Så kommer en til en rødmalt støyl og en går bratt oppover langs bekken og det frodige landskapet.

Etter et par kilometre kommer du til Valevatnet der det ligger flere hytter rundt. Digert vann og flott utsikt. Sjekk kartet og få med Rolvskvil.

Utsikten blir bare finere og finere og snart er du på vei den bratte stien nedover mot Valle. Følg veien bortover mot Valle skule, se kartet. Så er turen der Bispevegmarsjen baserer seg på ferdig gått.

Setesdalswiki

Bispevegen er ein gamal ferdsleveg over heia mellom Valle og Fyresdal. Han gjekk frå Tveitebø over heia gjennom Finndalen til Kleivgrend i Fyresdal.

Frå 1200-talet og fleire hundreår frametter var Stavanger administrasjons- og handelssenter for landsdelen. Etter kvart som Agder fekk sin eigen administrasjon, frå 1500-talet, måtte setesdølane meir og meir legge ferdsla austover. Setesdal Austhei og Bispevegen overtok då mykje av den ferdsla Skinnevegen hadde hatt tidlegare.[1] Den første delen av vegen, frå Valle til Finndalen, var også ein mykje brukt støylsveg for valldølane.[2]

Etter oppstiginga frå Tveitebø opp Syndre Skòr kjem ein til det høgste punktet på ruta (1140 moh.). Her ligg Rolvskvil, ei segnomsust likkvile.[3]

Rolvskvil er ei likkvile på austheia i Valle. Ho ligg på snaue berg ved det høgaste punktet langs Bispevegen, 1140 moh., etter oppstiginga frå Tveitebø opp Syndre Skòr. Ho er ei oval, 1,9 meter lang likkvile. Hovudsteinen minnar om ein kodde (ei hovudpute) og ligg i den sør-vestre enden der berget er høgast, så ein ser mot nordaust når ein ligg i likkvila. Utsynet innover i Finndalen opnar seg her.

Ein reknar med at Rolvskvil er frå førreformatorisk tid. Ho er automatisk freda.

I Johannes Skar, Gamalt or Sætesdal, band I, side 26 skriv Skar om segna om Tveitebøkjempa Rolv. Han drap ein mann. Han skulle sleppa dødsstraff om han låg ute julekvelden, med så mange lag med kledningar han klarte å gå med. Rolv gjekk med sju fulle kledningar.

«Segna om å sleppa dødsstraff ved å overnatte jolenatta med sju klede utanpå kvarandre, går berre om denne eine likkvila. Det er påfallande. Og det endå ein finn mange andre likkviler med liknande hovudstein. [---] Rolvskvil er nok eigentleg ei likkvile. Men så har folk dikta opp denne segna om ein levande mann», skriv Torfinn Normann Hageland i storverket sitt om brudled, likkviler, varp og andre steinsetjingar på Agder og i Rogaland.

Brudle eller brudled er lange steinrekkjer på flate berg langs gamle ferdselsvegar. Ofte startar rekka med ein pikkstein, eller det er pikkstein i nærleiken. Ordet betyr brudefylgje. Ein finn dei bare på Agder og i grensestroka mot Rogaland og Telemark.

Formen og storleiken på steinane kan variere sterkt, også i same brudledet. Dei kan vere fleire mannsløft store. Ofte er steinane størst i den eine enden og minkar mot den andre, men ein kan også sjå at dei er størst på midten. Lengden kan vere frå seks, sju steinar til over 70.

Valle

1. Brudleberg på Besteland. Stadnamn

2. Brudleberget ved Reigårdsstøylen på Nordmannsvegen Brokke-Suleskar

3. Brudle nær Floti i Evardalen på eit berg nord for bilvegen

4. Ved Rolvskvil på vegen Homme-Finndalen er det 7-8 brudled

5. Heddefjødd på vegen Stavdalen-Finndalen. Brudle på 16 steinar som ligg aust-vest

Adkomst

Bruk Google map funksjonen som er på denne siden

Linker