Ålstad-Sætertind

Om turen

Beskrivelse

ÅLSTAD - SÆTERTIND

Er du ute etter en grei og «enkel» topptur? Da er Sætertind et godt valg for deg. Turen er ganske lettgått med for det meste moderat stigning. Det er ingen farlige partier, men du må gå litt i ur/stein rett før du kommer til selve topplatået. Turvante barn kan godt ta denne turen.

Stien er godt merket og ryddes jevnlig.

Ny turtavle med QR-kode settes opp i mai 2021.

Stien er ryddet så pass bred at den brukes av flere til fjellsykling. Dvs med terrengsykkel (Mountain bike). NB! Ta hensyn til gående!

Parkering gjøres på anvist plass; følg skilt til parkeringsplass bak fjøset.

Turen starter på skogsveien. Husk å lukke grinda etter deg! I marka beiter det sauer og kyr. Skogsveien følger du hele tiden mens du fortsatt er i lavlandet og også på den første delen av stigningen gjennom skogen. 

Ved ei lita bu tar du av til venstre og fortsetter på skogsveien oppover lia: Se retningspil. Etter å ha gått et lite stykke gjenom skogen, tar du på nytt til venstre. Se ny retningspil. Her møter du det bratteste partiet på turen. Etter hvert flater terrenget noe ut, og snart er du over skoggrensen. Herifra og opp til ura/siste bratte parti, er det grei stigning. I ura må du klyve litt, men så er du oppe på platået og kan gå rett bort til vardene. Etter å ha notert ditt navn i turboka, er det noen få meter opp til toppen av fjellet.

Sætertind kan by på en flott utsikt: Mot sør og øst ligger Steigen med Bogen og Steigenfjella bakenfor. Vender du blikket østover, betrakter du Hamarøy og fjellrekker i Tysfjord. Ja, på gode dager kan du også se topper på svenskegrensen. Og mot nord ser du Lundøya rett framfor deg, samt en stor del av Lofotveggen og Vestfjorden i front. Det er bare å nyte stunden!

Tilleggsinformasjon om turen:

Utvalgte kulturlandskap (UKL): Engeløya er en del av Utvalgte kulturlandskap i Norge. 46 områder er utpekt, der Engeløya er et av de største. UKL finansierer de nye turtavlene som settes opp våren 2021. Mer om UKL her:

"Jordbrukslandskapet er skapt gjennom bosetting og bruk av landskapet gjennom flere tusen år. Her finnes gravhauger, bygninger, steingjerder og ferdselsveier. Her er åkrer, slåttenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier. Helheten av tun, innmark og utmark inneholder store kulturhistoriske og biologiske verdier. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. Her er selvsagt bonden den viktigste aktøren!

I denne satsingen har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp. Direktorater og regionale etater samarbeider med kommuner og grunneiere.

Grunnleggende for valg av områder er at:

• de i størst mulig grad har både store biologiske verdier og store kulturhistoriske verdier
• det er realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har i et spleiselag avsatt spesielle tilskudd til drift av områdene, forankret i frivillige avtaler mellom grunneiere/brukere og staten." (Riksantikvaren, 13.12.2019).

Helgebu ("Kjerkdasset"): Når du har gått oppover traktorveien og skal til å snu 90 grader inn på en ny traktorvei, støter du på ei lita bu i krysset. Denne bua ble i si tid satt opp av Helge Aalstad. Derav navnet "Helgebu". Helge var kirketjener ved Steigen kirke, og da den gamle kirkedoen skulle rives, ba Helge om å få bygningen. Han flyttet dermed hele huset hit det står nå, og brukte det som ei kvilebu. Det får også du lov til å gjøre!