Kyststien; Laskestad-Vågsnesset.

Om turen

Beskrivelse

KYSTSTIEN; LASKESTAD – VÅGSNESET

Liker du å gå en rolig «flatmarkstur» i lett terreng? Som samtidig gir deg nærhet til variert kulturlandskap i vakre omgivelser, som leder deg langs sjø og strender, forbi naust og på bygdevei, langs flere kulturminner fra ulike tidsepoker og der du også passerer dystre krigsetterlatenskaper? Ja, da er "Kyststien" noe for deg.

En sti der du sjøl kan bestemme hvor langt du går og hvilke avstikkere du gjør. Det er flere muligheter; du kan gjøre mange valg underveis.

NB! Vær ekstra varsom om våren når fuglene ligger på rede og får ut unger! Ikke gå mot et reir eller rør eggene! Ta hensyn til fuglelivet! Det er sårt og uunnværlig!

Vær også oppmerksom når det er ekstrem flo; da kan noen av bruene være oversvømmet.

Du begynner på parkeringsplassen ved Laskestad skole. Her er det greit å sette bilen ved skolens parkeringsplass. Se merking. Det er nå (juni 2021) blitt satt opp pilskilt ved busslommen, turtavle nede ved alleen, samtidig som hele stien er nyryddet og nymerket med røde T-er. 

Rett framfor deg ligger Steigen prestegård. Ei staselig bygning der det for tiden jobbes med å skape nye aktiviteter. Spennende aktiviteter for en turgåer(!) Du går forbi prestegården og nedover den flotte alleen. Til høyre og nedenfor prestegården ligger den vakre prestegårdshagen. Vel verd et besøk. Snart møter du et skilt på venstre side av veien; ca 150 m sør for prestegården. Gå nå inn på denne stien. Den fører deg langs slåttemark. NB! Gå ikke på marka, men følg stien! Stien er trydelig, godt merket og med klopper og bruer der det er mest vått.

Der du tar av fra veien, ser du tre tydelige gravhauger til venstre. Disse er fra yngre jernalder. Du går videre på stien, og etter å ha passert gjennom en liten skog, ser du kysten framfor deg. Nå er du ute i "det åpne landskap". Stien går nå langs kysten et langt stykke. Du går over noen mindre bruer, passerer sitteplasser og et naust før du så kommer til en gapahuk. Her kan du ta en liten rast om ønskelig. For de herdige, kan det tas et bad i det blågrønne havet. Stien går nå over i en traktorvei og passerer noen naust. Her lå i sin tid dampskipskaia for denne delen av Engeløya. Så svinger du inn på en liten bilvei. Følg denne veien oppover til den kommunale veien, drei mot venstre, gå langs «Elses Oase», - (eller stikk innom kafeen for en liten matbit) -, til du snart kommer til et veikryss; Vågsveikrysset. Ta til venstre i krysset og du er inne på selve Vågsnessetstien. Første del er en traktorvei før det så blir en sti igjen. Nå går du langs kysten igjen. Etter ei kort spasering, kan du ved et gjerde ta en liten avstikker mot høyre til kanon nr 1. Dette er en av tre kanonstillinger som ble satt opp på Vågsnesset i løpet av andre verdenskrig. En yndet lekeplass for store og små. Stien fortsetter, og snart er du ute på selve Vågsnesset. Nå kommer du ikke lengre i denne retningen. Her er det en turkasse.

Etter en rast kan du gå samme vei tilbake. 

Eller du går langs Vågsnessets vestre side; - følger merkinga på varder og vandrer på svaberg og steiner et godt stykke bortover. Så ser du at merkinga leder opp mot høyre: Du tar en avstikker opp til kanon nr 2. Dette er også en fin utsiktsplass. Herfra går stien videre ned på sørsiden av kanoen. Følg merkinga nedover lia, gjennom glissen skog, opp på andre siden av sletta og så er du ved kanonstilling nr 3. Herifra følger du merkinga mot sørvest, og du er snart nede ved hovedstien igjen. Du er inne på «kjente trakter» igjen, og du kan svinge mot venstre tilbake i retning Laskestad.

NB! Der stien går og er merket med røde T-er, avviker den litt ifra stien på kartet som er lagt ut. Gjelder for partiet mellom kanon nr 2 og ned via kanon 3 til hovedstien.

Som nevnt kan du gjøre flere veivalg underveis. På Laskestad kan du istedenfor å svinge inn på stien, følge alleen videre til du er ved Steigen bygdetun. Et koselig bygdetun med hus som viser ulike levemåter og boforhold. Her er det om sommeren også en liten kafe. Så går du videre ca 300m til du svinger til venstre langs et gjerde til du er inne på "vår" sti igjen.

I Vågsveikrysset kan du, om du ønsker, gå veien til høyre og følge den kommunale veien langs flotte hus og hytter til du er oppe ved fylkesveien igjen. Underveis kan du ta en avstikker i svingen ned til venstre, til Holkestadfjæra. 

Oppe ved fylkesveien er det ikke langt langs veien mot venstre før du er ved "Langsteinen"; som kommer opp igjen etter planen sommeren 2021, og videre til Steigen kirke, Hagbarholmen mm. Du kan "vasse" i kulturminner. Fra ulike tidsepoker. Nyt stunden!

MER INFORMASJON OM HVA DU SER UNDERVEIS:

Utvalgte kulturlandskap (UKL): Engeløya er en del av Utvalgte kulturlandskap i Norge. 46 områder er utpekt, der Engeløya er et av de største. UKL finansierer de nye turtavlene som settres opp våren 2021. Mer om UKL her:

"Jordbrukslandskapet er skapt gjennom bosetting og bruk av landskapet gjennom flere tusen år. Her finnes gravhauger, bygninger, steingjerder og ferdselsveier. Her er åkrer, slåttenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier. Helheten av tun, innmark og utmark inneholder store kulturhistoriske og biologiske verdier. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. Her er selvsagt bonden den viktigste aktøren!

I denne satsingen har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp. Direktorater og regionale etater samarbeider med kommuner og grunneiere.

Grunnleggende for valg av områder er at:

• de i størst mulig grad har både store biologiske verdier og store kulturhistoriske verdier
• det er realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har i et spleiselag avsatt spesielle tilskudd til drift av områdene, forankret i frivillige avtaler mellom grunneiere/brukere og staten." (Riksantikvaren, 13.12.2019).

Naturtyper: Hele området er et "gyllent" tverrsnitt av kulturlandskap; slåttmark, beiteområder, utmark, bebyggelse av ulikt slag mm. Bla.a dette området har gjort at Engeløya er blitt valgt ut som en del av "Utvalgte kulturlandskap". Se mer; "10 år med utvalgte kulturlandskap". Regjeringen.no (15.01.2019). Se link.

Du finner langs turruta bløtbunnsområder i strandsonen. Disse har fått verdien "svært viktig". 

Nøtteskogen: Like ovenfor skoleområdet finner man verdens nordligste viltvoksende hasselnøttskog. Skogen er i bra hold, og har de senere år spredt seg. Spesielt vestover. Skogen er vernet som naturreservat.

Laskestad skole: Den første skolebygningen ble reist her allerede i 1798. Den lå nedenfor dagens skole,- nærmere innkjørselen til skoleområdet -, og ble bygd etter initiativ av presten Simon Kildal. Dette var en av de første fastskolene som ble opprettet i landsdelen, og var et stort skritt fra det som var datidens "normale" skole; omgangsskolene. Dagens bygning ble reist i 1955, og er påbygd og restaurert flere ganger siden da. Idag er Laskestad skole ei barneskole (1.-7.kl), og har ca 70 elever.

Steigen prestegård: Omkring 1884 fikk daværende sogneprest Wisløff reist presteboligen omtrent i den form vi ser den idag. Det er en staselig bygning som huset prestefamilien med et stort tjenerskap. Bygningen er idag fredet og eies av Opplysningsvesenets Fond. Det er igangsatt et lokalt initiativ for å få bruke huset til ulike aktiviteter for bygda og besøkende. Ved siden av bygningen ligger et stabbur, som også er fredet. Det opprinnelige fjøset ble bygd i 1869. Dagens fjøs er ikke vernet. Det brukes idag bla som lagringsplass, men det jobbes for å omskape huset til kulturaktiviteter.

 Prestegårdshagen: Hagen ble anlagt i 1872 av sogneprest Wisløff. Dette ble gjort i samarbeid med professor F. Schubeler ved Botanisk hage i Kristiania. Schubeler ville prøve ut ulike planter om de vokste så langt mot nord, og sendte oppover 164 ulike stauder og trær samt en stor mengde frø. Hagen, som ei tid ble regnet som verdens nordligste hage, var kjent langt utenfor landets grenser for sin frodighet og prakt. Imidlertid vokste trærne etter hvert til og tok lys og kraft fra staudene. Den siste rest av staudebed ble fjernet på 1980-tallet. Idag ser vi trær som bøk, lind, eik, kastanjetre mfl. (Se navneskilt ved trærne). På Steigen bygetun, 300m ned alleen, er det anlagt en liten hage som en "smak" på hvordan den opprinnelige hagen var. Den mest kjente planten fra hagen er Steigenlilja.

Askealleen: Fra prestegården og nedover veien til forbi prestegårdshagen, ble det i 1945 plantet en askealle. Det var sogneprest Hellebust som tok initiativ til denne plantingen. Alleen er også blitt kalt "Fredsalleen". I de siste årene er gamle og syke asketrær blitt fjernet, og nye er plantet.

Gravhaugene: Akkurat der du tar av fra alleen og skal til å gå inn langs jordet, ser du oppe mot venstre tre gravhauger. De er fra yngre jernalder (600-1000 e.Kr). Gravene er steinsatte graver, og er en del av et større gravfelt som starter på Gjerdet; - ca 1km mot øst. Dette viser at det i området har bodd mange mektige menn og kvinner. Gravene ved prestegården er ikke blitt åpnet. 

Steigen Bygdetun: Når du har gått et lite stykke langs jordet, ser du til høyre bort på Steigen bygdetun. Dette er et bygdemuseum som består av den gamle doktorgården "Breidablikk",- bygd i 1877 og som var legebolig og kontor fram til i 1962 -, husmannsstua "Fridastua", gammelbutikken fra Våg og et hus med landbruksredskaper. I hagen er det anlagt flere staudebed som en samling stauder slik det var i Prestegårdshagen. Du finner også en urtehage her. Museet er åpent om sommeren, og har også en liten kafe. Vel verd et besøk. 

Nausttufter: Nede ved kysten; når du er kommet forbi den lille brua over bekken/elva og nesten til "Kallenaustet", ligger spor etter nausttufter fra vikingetiden. Stien går rett bak tuftene. Nausttuftene er fredet.

"Kallenaustet": Du går like nedenfor "Kallenaustet". Oppkalt etter Karl (Kalle) Brunvær, som i sin tid eide naustet. Et tradisjonelt naust med plass for et par færinger/robåter.

Naustene på Våg: Ved veien, - rett bortenfor gapahuken -, ser du flere flotte naust. Noen av dem er gamle og preget av tidens tann. Våg var i sin tid anløpssted for lokalbåten. Allerede i 1895 ble stedet anløpt av dampbåten "Namsos", - eid av SDS. Nedenfor naustene kan man se restene etter ekspedisjonskaia. Da havneforholdene på stedet var vanskelig, ble anløpsstedet etter hvert lagt ned og Vikhamn tok over.

Cappelengården: Når du går oppover veien fra naustene, ser du ei flott bygning til høyre like før du kommer til veikrysset. Dette er Cappelengården. Huset ble bygd i 1894 av kjøpmann A. Danielsen. I kjelleren dreiv han butikk. Imidlertid greidde han ikke å betjene lånet, så butikkdriften ble lagt ned etter kort tid. Lensmann Sund kjøpe huset ca år 1900. Navnet "Cappelenhuset" er oppkalt etter doktor Cappelen, som bodde her.

"Elses Oase": Rett ovenfor Cappelengården, - på andre siden av veikrysset - , ligger "Elses Oase". Dette er en kafe som selger kaker og enkle varmretter. I tillegg har de utsalg av gaveartikler, krydder, oljer mm. På toppen av det hele har de også salg av stauder og urter. Disse er også plantet ut i en usedvanlig flott og krativt lagd hage. Her kan du gjerne ta en kaffestopp og slappe av på en benk i hagen. 

Kanonene på Våg: På selve Vågsnesset anla tyskerne under krigen 3 marinebatterier. Hensikten med disse var å dekke Flagsundet. Samme type batteri ble også bygd i Gjervik. Kanonene var av typen 10cm SK L/40 n-kanoner. Etter krigen ble kanoene delvis ødelagt, men restene står der fortsatt som et vitne om det som skjedde under krigen. Den første kanoen ligger like ved siden av stien på selve Nesset, ved et gjerde. Kanon nr 2 ligger på en høyde som du når hvis du følger ruta på yttersiden av Vågsnesset. Kanon nr 3 ligger midt mellom kanon 2 og hovedstien. Alle 3 kanonene ligger nå ved merket sti. For barna er det "topp" å klatre opp på kanoenene. Det er lov!