Almannavegen fra 1700 tallet mellom Moland og Homme!

Om turen

Beskrivelse

Almannavegen fra 1700 tallet mellom Moland og Homme. Veien er lett å se i terrenget og går nesten snorrett. Veien er variert i skog, over myrer og forbi vann. Er man heldig underveis så kan ma se glimt fra fortiden.

Man starter ved Moland (lurt å ha en bil, eller sykkel i andre enden for å komme seg tilbake igjen) Går inn til høyre mot gården ved bommen og følger rundt uthuset mot venstre. Da er man inne på det man kaller Allmannavegen. Denne følger man ett godt stykke innover. Underveis går man forbi 2 gamle buer som ligger på venstre side av veien. Etter dette kommer man til ett veiskille rett før en bakke. Her holder man til venstre inn på en noe dårligere vei og følger denne videre forbi noen småmyrer.

Alle myrene går man enten i kanten, eller krysser rett over. Man ser litt på vegetasjon hvordan stiene går. Når man har kommet seg forbi Kartmyrkjerr, Almannmyra, Diplemyr og Korsmyr så går man ett stykke i skogen før man kommer til stiskille. her tar man til høyre og kommer inn på bedre vei som går mot Kroktjenna. Går enda ett lite stykke før det går en avstikker ned mot tjenna på noe dårligere sti igjen. Velger denne og går langs tjenna frem til man kommer frem til neste stiskille. holder høyre her. Etter litt kommer man til høyspenten. Denne skal man krysse under og følge litt før man går inn på sti på venstre side i dalen, Denne veien følger man bare fremover og nedover noen kleiver. I bunn av kleiven så kommer man til ett nytt veiskille, holder venstre og går opp igjennom en liten skorte. Følger denne veien frem til Vestgarden. Går frem til driftbygningene her og kommer inn på vei som man følge videre til høyre hvor man avslutter turen nede på Homme. 

Anbefaler gode sko som tåler litt vann og myr. Da det kan være bløtt noen steder.

God Tur ;)

Kan være lurt med en gps eller mobil for å finne stien på andre siden av myrene. (Appen Norgeskart Friluftsliv har oppmerket stien på kartet sitt og her får man markør på kartet hvor man er i terrenget iforhold til stien).

Utdrag fra boka "Stedsnavn i Risør Kommune - Søndeled og Risør Historelag"Allmannvegee. Ingen kilde kan egentlig fortelle oss når de eldsteveiene ble gått opp. Vi kan bare antyde sannsynligheten for at det må ha skjedd som ledd i at folk ble bofaste. De eldste far og tråkk ble etter hvert kløv- og rideveier, men ellers lå de gamle veiene som de alltid hadde gjort, som vei i lendet. De snodde seg forbi vann og myr, fjell og ur, der som erfaringen viste at det var best å ta seg fram i terrenget. Derfor er det nok en viss sannhet i det som er sagt om våre eldste veier "at de har gjort seg sjøl". I ei bygd som Søndeled er det bare i den indre, vestre delen av bygda, at det var mulig å ha en gjennom- gangsvei uten å måtte i båt. Den eldste hovedferdsels- veien gjennom det indre av bygda, kom fra Holt i vest og inn ved (Vestre) Røysland. Fra Røysland gikk den over Slettene forbi Kolbånnen, med bru over elva nedenfor Røyslandssundet, i østre kant av Lindlands-vann. Brukaret av gråstein står ennå, men nå må vi gå over Røyslandsdammen, for brua er borte. Videre gikk den over Lauvåsen ned den bratte Timmerkleiv til Øylandsdalen. Ved det østre bruket gikk veien ned ved bryggerhuset og over jordet til Brurknatten. Fra jordkanten gikk den på skrå opp lia østover, over tunellen og kom inn i skaret på toppen av Brurkleiva. Veien gikk så ned Dalanskleiva, videre over Dalansbrua opp Sagkleiva til Vinterkjær. Videre gikk den opp forbi Bråtane, over Aklandsrønningane, over Langbekk, opp Smireina og gjennom aklandsgårdene til1 1791 ble veien lagt om langs Molandselva, for å slippe to bruer. Opp til Moland fulgte den sannsynligvis ryggen der gårdsveien gikk på kanten av Sagdalen, forbi gravhaugene og gjennom molandsgårdene. Derfra gikk den i nokså rett linje over skauen til Homme, og videre til Gjerstad. På denne strekningen er det for det meste grei, synlig vei. Fra Lauvbua ved Gullåskjæret er det to traseer, den vestre er trolig den eldste, der er det murt en del for å gjøre den mer framkommelig. Myra der det nå er ei trandlebru, som er fra nyere tid, heter Allmannmyra. Myra er svært blaut, så det var nok trandla også den gangen den var i bruk som allmannvei. Veien går så videre langs Diplemyr, krysser Korsmyr, der det går vei til Robbersmyra, og videre til Stemkjær og Hellerdalen. Videre går veien forbi Gregers gruve, over Slontemyr, der det kan se ut til at det har vært grøfta på begge sider av veien, og jorda kasta opp på veien. Det ble kalt "jordbru", og gjort på rideveier der det var bløtt, for å få den tørr. På toppen av bakken, rett før Kroktjenn, er det en murt stol av gråstein, «Ole Johnsens stol». Han var en kar som leita etter sølvgruva, som etter sagnet skulle være i Homskau. Der går veien i ei renne, ei «klemstre», hvor det etter sagnet skal ha vært en postrøver som prøvde å røve en postrytter fra Akland. Han ble lurt da postrytteren bad han å skyte ei kule gjennom hatten hans, så han kunne bevise at han var blitt røva. Røveren gjorde det, og da sprengte rytteren avsted før røveren rakk å lade igjen, og på den måten redda han posten. Det sies at postrytteren ikke var særlig skvetten, for han rei tilbake til Akland om kvelden. Et stykke bortenfor heter det Stablansplassen. Der la bøndene fra seg tømmeret til det ble bart, for det var farlig for mann og hest å kjøre ned Klubbkleivene på vinterføre. Klubbkleivene begynner i andre kleiva etter Kolbånnen. Litt øst for dagens veitrase ligger ennå den opprinnelige traseen. Nede ved jordet kan veien ha gått mellom de to jordene Vestgården og Kuhagen, på innsida av steingjerdet, for der ser det ut til at det er rester etter vei. Så har den sannsynligvis gått gjennom tona på Homme slik gamle veier helst

Artikkel fra Agderposten 17 august 1995. https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1995/fra-tjodvei-til-motorvei?fbclid=IwAR32-Br5W-0_loksltCzeozQzqnCOqLGsZ_hfG1HZA7Ws8ZbIfpfE7u4Od8