Gapahuken på Buråsbonn fra Franskleiv

Om turen

Beskrivelse

Starten på turen er ved den nedre parkeringsplassen på Franskleiv (Vestmarksetra). Den første kilometeren følger asfaltveien mot Furuholmen. Herfra går man nordover på blåmerket sti. Etter ca. 1,5 kilometer, på en ikke så mye brukt og tidvis bløt sti, kommer man frem til Perbonn, en av de mange kølabonnene i Vestmarka. 

Turen går videre nordover på grusvei til vi etter 1,5 km kommer Rudsmyrhytta. Herfra blir det en del stigning til man kommer opp i høyden og møter skiløypa mellom Sandungen og Mikkelsbonn. Underveis kommer man forbi det gamle slippstedet for våpen og ammunisjon «gutta på skauen» opererte under krigen. Etter nye 2 kilometer er man framme på gapahuken.

Fra gapahuken blir det mer stigning til vi etter nye 2 kilometer står på toppen av Haveråsen 437 moh. Resten av turen er mest nedoverbakke. 1 km senere er kommer man til Sandungen. Herfra følges grusveien til Mellom Rustand gård, hvor man går inn på fin blåmerket sti, først til Gabrielsbonn og deretter på bru over Fløyta. Elva følges nedover mot Midtre Fløyta til Furuholmen og videre ned til Fransekleiv. 

Steder underveis:

Persbonn, er ei kølabonn i Vestmarka i Bærum kommune, ved merket sti fra Furuholmen til Haveråsen. I 1952 satte Bærum kommune opp hytte og stall for skogsarbeiderne her. Da ble et skogshusvære nord for Jongsmyr revet og stallen flyttet hit. Rett nord for stallen er det satt opp en «galge». Den brukes under elgjakta når felte dyr skal deles opp.

Gapahuken på Buråsbonn ble bygget av DNT ung i Asker turlag i 2012. Den ligger litt bortgjemt til i gammelskog øst av Burårsbonn, så vidt over på Bærumssiden av terrenget. Standarden er enkel, men det er lagt opp ved til å fyre i bålpannen. I tillegg er det bygget utedo med alle fasiliteter. En natt i gapahuken vil by på ekte skogsfølelse der en kan motta alle inntrykkene fra urørt natur.

Haveråsen i Asker er en topp i Vestmarka, nord for Sandungen, 439 moh. Navnet kommer av norrønt hafr, 'bukk'. Haveråsen er et populært turmål i Vestmarka. Det er også et knutepunkt for dem som tar en lengre tur mellom de nordlige og sørlige delene av denne marka. Utsikten fra toppen er flott og vid mot skogkledte åser i Vestmarka, mot karakteristiske Gyrihaugen langt i nord, mot Oslofjorden og Oslo sentrum. Konturene av Østmarka er som kulisser i horisonten og på klare dager er det ikke noe problem å finne den hvite «golfballen» på Haukåsen. Fra Haveråsen ser du i tillegg både Holmenkollbakken og Tryvannstårnet, mens Fornebu og skjærgården ligger som et teppe foran deg. Haveråsen er selvfølgelig perfekt for en lengre pause mens du ser danskebåten gli utover Oslofjorden. Det er god plass på toppen her, både til en flott nistepause eller dersom du har lyst til å overnatte. På toppen av Haveråsen ble det i 1928 bygd et 13 m høyt tårn med vakthytte øverst. Det inngikk i et nett av vakttårn for å oppdage og rapportere skogbrann. Tårnet av tømmer ble revet i 1944 og nytt av stål reist i 1955. Det ble aldri tatt i bruk til sitt formål, men var et populært utsiktspunkt. Det ble revet i 1974.

Store Sandungen ligger i Vestmarka nord-nordøst for Solli. I perioden fra 1600 til 1683 var det ei vanndrevet sag i Sagfossen mellom Sandungen og Engerfløyta. Det var demning i Snarodden. Ved Asdøl nedenfor vannet oppsto etter hvert industri som Asdøldalens Jernstøperi (1850-1899). Industrivirksomheten foregikk til 1955 da Asdølmølla stengte. I 1955 ble det bygget en demning ved utløpet mot Engerfløyta, og Sandungen ble Askers hovedvannkilde. Dette varte til 1985 da Asker tok alt sitt drikkevann fra Holsfjorden. Sandungen var tidligere drikkevannskilde for Asker som førte til forbud mot bading, fisking og telting i området. I 2007 ble forbudene opphevet, så nå er dette flotte området tilgjengelig for friluftsliv. Rundt vannet er det flere badeplasser og områder som egner seg for telting.

Rustan gård er gårdsnr. 18 i Asker kommune. Den ligger ved Sandungen i Vestmarka. Opprinnelig navneform er Ruðstaðr, som betyr rydningsplassen. Navnet blir også skrevet Rudstaden, men vanligste skriveform fra og med 1600-tallet er Rustan, slik navnet uttales. På gården er det funnet en steinøks. Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. Rustan hadde sag i Sagfossen mellom Sandungen og Engerfløyta, registrert i 1618 og 1683.

I første halvdel av 1600-tallet hadde gården to bruk og Nesøygodset som eier. Erik og Knut het brukerne i 1626. Godsets forvalter Morten Lauritssøn Sand overtok Rustan som sin eiendom i 1660. I 1681 ble Solli, Rustan og Nordre Berg forent under en eier, fra 1799 var det Bærums Verk, nå Løvenskiold-Vækerø. Rustanbøndene arbeidet for en vesentlig del i verkets skog, bl.a. med kølabrenning.

I 1959 rykket Forsvaret inn på deler av Rustan og etablerte et rakettbatteri med Nike-Hercules-raketter for forsvar av Oslo-området, Rustan leir. Samtidig opphørte gårdsdriften og innmarka ble tilplantet med skog. Rakettbatteriet ble nedlagt i 1991, og Forsvaret ønsker å selge sin del av Rustan. Deler av Nikebatteriet og Hagahogget ble fredet i 2004. Løvenskiold-Vækerø eier fortsatt resten av gården og tilstøtende deler av skogen til Nordre Berg og Solli og driver dem som en samlet skogeiendom.

Gården Rustan har vært delt i to eller tre bruk med hver sin bruker, men fordi de hadde samme eier, fikk de ikke egne bruksnr. Samme slekt drev gjerne et bruk gjennom mange generasjoner. I 1826 hadde de tre brukene samlet 155 dekar innmark, mest eng. Besetningen var 8 hester, 13 storfe og 15 småfe etter oppgave fra 1830. Hustufter som ligger mellom Øvre Rustan og Tveitersetra, viser at det har vært mer bebyggelse på Rustan enn de tre brukene.

Omkring 1810 ble Rustan delt i tre like store bruk. Husene på Mellom Rustan lå tett opptil de på Nedre Rustan. I 1875 hadde bruket ca. 65 dekar dyrket jord jord, 2 hester, 4 storfe, 3 småfe og 1 gris. Kort etter 1890 ble Mellom Rustan lagt ned, og jorda fordelt på Øvre og Nedre Rustan. Våningshuset på Mellom står fortsatt, og det er tufter etter en driftsbygning