Krokevatn til Veggeland over Blåberg

Om turen

Beskrivelse

Vakker rute over fjellet fra Eiken i Hægebostad til Austerdalen i Kvinedal. Høyeste punkt er Blåberg, 686 m.o.h. Interssante geologiske formasjoner og historiske kulturminner undervegs. Og et fortreffelig molteterreng! 

Stedvis godt synlig sti etter sauene. Ellers må man bruke skjønn for å finne den beste ruta. Det er fraværet av tydelig sti som gjør turen krevende. Viktig med solide sko og at en synes det går fint med mye ulendt terreng og underlag. Du kan gå hele strekket på én dag, men fint å legge inn en overnatting.  

Vi fikk skyss av en lokal person som kjørte oss opp til vestenden av Krokevatn. Gangvordalsveien er bomvei. Alternativet er apostlenes hester fra Vatne og opp. Flere mulige ruter, men veien er trolig den raskeste. Dersom en starter herfra er det nesten nødvendig å overnatte, med mindre man er skikkelig sprek. 

Fra Krokevatn er det enkelt å gå til toppen av Blåberg. Fantastisk utsyn i alle himmelretninger herfra. Fra den noe utstående toppen går det tydelig sauetråkk nedetter rinnen. I nord-østre hjørne av den lille tjødna før Gravrosvatn ligger det en eldgammal "hedlar"; et gammelt krypinn for folk undervegs og gjetere. I følge kulturminnesøk er den fra Middelalder eller eldre. Sist i bruk av gjetere i 1930-årene.  

https://www.kulturminnesok.no

Etter en avstikker bort til hedla så fortsetter stien over bergene mot sør-vest. Her starter nedstigning til Gunnfossdalen, som kan være det vanskeligste partiet. Vi gikk nesten til toppen av og skrådde deretter nedover i terrenget gjennom en liten dal mellom de to høydedragene. Nedstigningen ender i en kløft som er overkommelig bratt. 

Nede i dalen er der veldig mye stier etter sau, men de går i alle retninger....  På sørsida av bekken her skal det visstnok finnes tufter etter ei laftebygd løe. Det er mulig det er best å gå på den siden nedover, men vi fulgte elva på nordsiden. Dette er ikke enkelt terreng. Mye myr med store steiner dekket av buskas. NB! Sjansen for å vrikke, eller verre, brekke ankelen, er absolutt til stede. 

Tross forstuingsfare er Gunnfossdalen et magisk vakkert og sted. Her er partier med stor beveraktivitet. En kommer inn i skog med menneskehøye bregner, og minst en gjeterheller til gjemmer seg i liene. 

Midt mellom Kvinesdal og Hægebostad ligger det en stor merkestein. Det er visstnok ei flat, stor helle kalt "Hedda i myre". Den har fungert som byttestein mellom Hobbesland i Eiken og Steintland og Bruli i Fjotland. I dag går kommunegrensa her. Vi var usikre på om vi hadde funnet hella. Faktisk ikke umulig at vi satt og spiste lunsjen vår på den, men i så fall er den dekket av lyng og mose nå. Det var et nydelig sted langs bekken rett under Gunnfossfjellet. Vi kunne tatt en dukkert i kulpen nedenfor, men ventet. 

Der myra vider seg ut tok vi mot nord i retning Josevatnene. Det dukket opp en sti her som det var greit å følge. Vi holdt til venstre i myra da vi nærmet oss Myrtjødn. Her begynner moreneryggen som er så fin å gå på (Stølsryggjen). Den fører i nordlig retning inn på en smal passasje mellom Ytre Josevatn og Stølstjødn. Her finnes ei gammel dyregrav, trolig beregnet på å fange reinsdyr i tidligere klimaperioder. Vi tok en pause og et etterlengtet bad ved Stølstjødn. 

Mellom indre Josevatn og Ytre josevatn gikk vi mot vest over høydedraget som skiller de to vannene, krysset bekk og videre i retning Atlakstjødnen. Det er best å gå litt oppå bergene for deretter å krysse myra ved oset til Indre Atlakstjødn. Ved Ytre Atlakstjødn er det greit å gå langs vannet et stykke. Deretter skrår stien inn i terrenget og ned liene mot Vikevatnet. 

Det er flere lune viker med sandstrand i Vikevatnet. Hvis en tenker å gi seg for dagen kan dette være stedet å sette opp hengekøya eller spenne opp tarpen. Vi var så heldige å ha fått låne ei eldre hytta ev en bekjent, så da det blåste opp utpå ettermiddagen og kvelden var vi glade for det. 

Sti videre mot Grasdalsvatnet har en gang vært tydelig og mye i bruk. I dag er den bare stedvis synlig. Hyttefolk har de seinere årene kjørt en del firhjuling her, så det går an å følge de sporene. 

Vi krysset broa mot vest ved utløpet til Grasdalsvatn. Herfra er det tydelig firhjulingspor til Veggeland. I noen våte partier altfor tydelig. Best å unngå de verste gjørmehullene!  

Veggeland er en svært gammel gård med flere gravfelt og spor etter bosetning fra Jernalderen. For detaljer, se Kulturminnesøk.no