Til topps på Sirikjerke - og vandring i kultur- og industrihistorie mellom Vestfossen og Konnerud (Mjøndalsskauen)

Om turen

Beskrivelse

Sirikjerke, 635 meter over havet, er det høyeste punktet i skogen mellom Drammenselva og Eikeren. Dette er et mektig utsiktspunkt i flotte omgivelser. Den markerte toppen ligger sørøst for Vestfossen, og et utgangspunkt for turen dit er parkeringsplassen ved Fredfoss konferansesenter i Vestfossen. Derfra kan du gå veien opp åsen til Gommerud, og så videre inn i skogen. Eller du kan kjøre helt opp til Gommerud og parkere på utfartsparkeringen der.

Fra Gommerud er det skiltet og blåmerket sti som går via Røkebergtjern, Krambudalen, Sirikjerke, Vestknabben, vest av Leitjenna, Kikut og Bremsetjern helt til Olsrud P på Konnerud i Drammen.   

Det er merket/skiltet oppover bilveien. Stien tar "på toppen"/ved Gommerud av til venstre fra veien. De første skiltene viser enten mot Røde Kors-hytta, som den blåmerkede stien passerer, eller Sirikjerke. Røde Kors-hytta ligger ved Røkebergtjern. Et idyllisk og innbydende tjern for en pause og et bad på varme dager. 

 I blåstikrysset like etter Røde Kors-hytta tar ruta vår til høyre. (Der tar det også en blåmerket sti av til venstre som går via Dammyr, Korsgårdsetrene, gamle skjerp og gjennom Bremsåsen naturreservatet og som møter vår trasé øst av Bremsetjern).  

Etter ca. en kilometer munner stien vår ut på skogsbilveien (Sirikirkeveien/Såsenveien) som går fra Vestfossen og helt over til Hagatjern . Blåmerkingen følger veien et lite stykke før den tar av til høyre på sti på nytt. 

Etter hvert passerer du like vest for Røkeberg-gruvene i Krambudalen. Her ble det utvinnet jern. Navnet Krambudalen kommer av at det den gang det var drift i gruvene også lå ei krambu her. En avstikker til gruvene kan anbefales, men vær foriktig.  

Så langt er det det vanligvis en tørr og fin trasé, men derfra blir det våtere, og skotøy som tåler litt vann er å anbefale, i alle fall hvis det har regnet mye dagene før. Stien krysser enda en skogsbilvei før den går de siste høydemetrene opp til triggpunktet som markerer toppen på Sirikjerke. Herfra er det flott utsikt blant annet mot Fiskumsletta, Eikeren og ikke minst alpinbakkene i Kongsberg. Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen der, og har utsikt til «7 prestegjeld/sogn». Kommer man østfra på den blåmerka stien, passerer man et par hundre meter før selve toppen en kjegleformet liten kolle. Denne kollen er det opprinnelige Sirikjerke. Siri var budeie på Hornesetra ved Smøråsen, og når hun hadde behov for en samtale med Vår Herre, gikk hun ofte til denne lille kollen og hadde en andaktsstund. Av og til arrangeres det fremdeles gudstjenester på toppen, med den karakteristiske steinen som ligger der som alter.  

Turen tilbake kan tas langs samme sti. Lengde: ca 12 km t/r. 

Har man tid og lyst, anbefales en avstikker til Slettfjellvarden som ligger sørvest for Sirikjerke, på sørsiden av skogsbilveien Slettfjellveien. Sti går inn til varden fra Brennerpasset på veien. Flott utsiktspunkt. 

Du kan også kjøre inn Sirikirkeveien (bomvei, kun kortbetaling) fra Hagatjern, eller Saasenveien/Sirikjerkeveien (bomvei, kun kortbetaling) fra Vestfossen, og starte fotturen fra Krambudalskrysset (derfra ca 1 km på vei opp til der den blåmerka stien krysser denne, totalt ca 5 km t/r Sirikjerke). 

Du kan også fra Krambudalskrysset kjøre Slettfjellveien inn til Øvre Fisketjern (P) hvorfra du følger blåmerka sti til Sirikjerke. (En avstikker på merka sti nordover ut på Kyrfjell og/eller Fjelltuva anbefales, om du har tid. Der er det fantastsik utsikt over Eiker mot vest, nord og nordøst). Totalt ca 6 km t/r i ganske lett terreng, om du ikke går utom Kyrfjell. Denne varianten er egnet for barn.  

Et annet utgangspunkt er Olsrud parkering på Konnerud i Drammen. Derfra kan du følge den blåmerka stien vestover helt til Sirikjerke og videre til Vestfossen. 

Underveis passerer du Bremsåsen Naturreservat, kjent for sin rike flora, bl a mange av Nedre Eikers 24 orkidéarter. Det er merket inn til reservatet med gule merker, infotavle i kryss ved Bremsetjern øst. (Der tar det også av en blåmerket sti av som går gjennom naturreservatet og til Røkebergtjern/Vestfossen via gamle skjerp, Korsgårdsetrene og gården Dammyr).

Sør av Bremsetjern tar stien vår etter hvert av sørover og det stiger oppover til Kikut, serveringssted fram til slutten av 1950-tallet. Snu deg og se den flotte utsikten nordover, tvers over Drammensdalen.

Turen fortsetter oppover og sørover. Nord av Nedre Leitjenn tar det av en annen blåmerka sti som går på østsiden av Nedre og Øvre Leitjenna og over Letjennfjellet. Her er det åpent og vakkert, utsikt og bademuligheter. Denne avstikkeren/omveien kommer inn på den opprinnelige traséen vest av "toppen" Røysa.

Så bærer det videre mot Vestknabben, også et åpent og fint utsiktspunkt med utsikt sørover og nordover. Nordover ser man på en klar dag Norefjell og den karakteristiske Hestjuvnatten i Flå.

Ca 500 meter vest av Vestknabben og ca 200 meter sør for stien, ligger Anne-Mari stua. Noen meter sørvest for den lille hytta finner du en kvisthaug/kvistkast og et kors. Sagnet sier at budeia Anne-Mari her reddet seg fra en bjørn ved å gjemme seg under primgryta. Korset er til minne om Anne-Mari, og går du forbi kan du kaste kvister i haugen og ønske deg noe...Nå viser det seg at det var visst ikke ei primgryte, men ei tjærebrennergryte som Anne-Mari gjemte seg under. Det var nemlig tjærebrenning ved Anne-Mari-stua ved en kar kalt Dramsen. Anne-Mari var budeie på Lorthølsetra, som ble flyttet til Nysetra lenger øst fordi det var så mye tusser og troll ved Lorthølsetra...

Så går turen over Hølafjell.

Videre vestover, litt før stien krysser skogsbilvei nordøst av Øvre Fisketjern, ligger ruinene etter plassen til Andreas Dammyr, med oppnavnet Kol, et navn han ikke likte. Han var en dyktig treskjærer, og solgte bl a treskjeer, -fat og -trau rundt på bygdene. Traua var også premier i «Traurenna» på ski som Andreas arrangerte i Trollheimsbakken der inne på skauen hver Skjærtorsdag fra 1920 - 1950. Det ble konkurrert i tre klasser; hopp, kombinert og "koffertklasse", og det kunne være opptil 100 personer. Andreas var også meget flink til å lafte tømmerhus, flere av hyttene i området er hans verk, samt til å lage hesteseletøy og utføre skomakerarbeid. Det ble også sagt at Andreas hadde en egen evne til å helbrede syke dyr. Han var også svært tungerapp, og brukte mange forkortelser når han snakka – han hadde nærmest sitte eget «språk». I september 2019 ble det satt opp en informasjonstavle til minne om Andreas og Traurenna i Trollheimsbakken på tuftene etter bopelen hans der inne på skauen.

 Så tar du fatt på de siste 2-3 kilometrene fram til Sirikjeke! God tur!

Kart: Turkart Eiker Sør; Mjøndalsskauen - Sirikjerke 1 : 20 000 (Eiker O.lag 2009). Kartet har mye god informasjon.