Nordkalottruta - grenseløs fin fottur

Om turen

Beskrivelse

Nordkalottruta (finsk: Kalottireitti, svensk: Nordkalottleden, lulesamisk: Baddjelánndaleden) er en sommermerket langrute gjennom Norge, Sverige og Finland. Ruta er 80 mil lang med nærmere 50 over­nattingssteder.

Merkingen og skiltingen langs ruta er ulik i de tre landene. I Sverige merker man med røyser eller varder på de rene sommerrutene og med stolper med andreaskors (ledstjärna) på strekningene med helårsmerking. I Finland bruker man ½ m høye stående lekter festet i bakken. I Norge bruker man varder, oftest med røde T-er på på snaufjellet og i skogen varder eller rødmaling på trær.

Turer langs ruta krever at man kan bruke kart og kompass. Det er langt mellom vardene og T-ene enkelte streder i Norge, og det er ikke sti eller tråkk å følge over alt. Enkelte elver må man vade. Vadene er enkle hvis ikke vannføringen er stor. Noen strekninger av Nordkalottruta følger Kungsleden og Padjelantaleden i Sverige og Grensesømmen og Nordlandsruta i Norge.

Nordlandsruta og Nordkalottruta følger hverandre fra Gautelishytta til Sulitjelma. Fra Treriksrøysa til Ny-Sulitjelma er Nordkalottrutas trase den samme som Grensesømmens.

De fleste dagsetappene på Nordkalottruta er mellom 4 og 6 timer pluss hvilepauser. Noen få etapper er på 7-10 timer. Rutebeskrivelse for alle dagsetappene fins ikke, men de aller fleste er beskrevet i bøkene "Til fots i Norge" (Cappelens forlag 2005, utsolgt fra forlaget), og de svenske i "Vandra Kungsleden I och II". Rutebeskrivelsene for de norske strekningene finner du også her i Turplanleggeren. Terrenget langs ruta er svært variert fra den rolige flate Finnmarksvidda til de bratte og utfordrende fjellene sør for Narvik.

Nordkalottruta er ingen vinterrute

Ruta er ikke vintermerket med unntak av enkelte strekninger i Sverige der det er helårsmerking.

Overnatting

De aller fleste hyttene langs ruta er ubetjente, enkelte er selvbetjente og noen få er betjente. I høysesongen (ca.15.07-ca.10.08) kan det lønne seg å bestille plass på de betjente stedene. På noen ytterst få hytter må man forhåndsbestille plass.

På hytter uten betjening kan man ikke bestille plass, men alle får et sted å sove. Det fins senger, benkeplasser, ekstra madrasser og ulltepper, eller man kan dele seng.

På ubetjente og selvbetjente hytter (svensk: "stuga") steller man seg selv: hugger ved, henter vann, lager mat, vasker og rydder etter seg.

Hyttene er vanligvis utrustet med madrasser, tepper, kjøkkenutstyr, vedovn og gasskoker. Fire av hyttene i Sverige har proviantsalg i sesongen.

De norske hyttene er låst med standard DNT-lås. Nøkkel lånes ut til medlemmer av DNT og STF mot et depositum på NOK 100,-. (Send kopi av medlems¬kort hvis du bestiller nøkkel per post).

På DNTs hytter betaler man enklest med "Engangsfullmakt". Den som er bosatt i Norge, belaster bankkontoen sin. Andre belaster Visa-, Eurocard/Mastercard-, Diners- eller American Expresskortet sitt.

De finske hyttene er ikke låst, men mange av dem har en låst avdeling i tillegg til den åpne. Nøkkel til de låste avdelingene rekvireres fra Kilpisjävri Vandrar¬centrum der man også betaler for overnattingene. For lån av nøkkel betaler man et depositum.

De finske hyttene er enkelt utstyrt med brisker (senger uten madrasser), gasskoker, ovn og ved. Man må selv ha
med liggeunderlag, sovepose, bestikk, tallerken, kopp og kokekar i tillegg til mat.

I Norge og Sverige holder det å ha med lakenpose og mat i tillegg til vanlig fjell¬utstyr. På hytter med få senger er det lurt å ha med sovepose.

De finske og norske hyttene kan brukes hele året. De svenske hyttene er som regel åpne fra juli til september i sommersesongen. Da har de hyttevakt som tar imot betalingen. De er ulåst og har gass til matlagning. I lavsesongen er hyttene enten helt stengt eller det er bare en sikringsdel med færre senger og vedovn som er åpen, og man betaler med innbetalingskort. Se STFs nettsider for nøyaktige åpningsdatoer.

Prisene for en overnatting på de ubetjente hyttene er ca:

På norske hytter drøyt NOK 100
På finske hytter EURO 9
På svenske hytter SEK ca. 190

Hunder

Det gjelder andre regler for hunder i utlandet enn i Norge. I Padjalanta Nationalpark i Sverige er det f.eks. helt forbudt å ha med hund. Det er det også langs Nordkalottruta i Finland. Forhør deg om reglene på forhånd.

Turforslag

Legg gjerne til en dag eller to som reserve i tilfelle dårlig vær, for å hvile eller for å ta en spennende dagstur fra en av hyttene.

KILPISJÄRVI-Treriksrøysa-Pältsastugan-Rostahytta-Dærtahytta-Dividalshytta
-Frihetsli-HOLT (Øverbygd) 5 dagerca. 85 km

HOLT(Øverbygd)-Tverrelvmo-Rostahytta-Dærtahytta-Dividalshytta-Vuomahytta
-Gaskashytta-Altevasshytta-INNSET 6 dagerca. 120 km

KILPISJÄRVI-Treriksrøysa-Pältsastugan-Rostahytta-Dærtahytta-Dividalshytta
-Vuomahytta-Gaskashytta-Altevasshytta-Lappjordhytta-Abisko Turiststation-ABISKO STATION9 dagerca. 180 km

ABISKO STATION-Abisko Turiststation-Abiskojaure-Alesjaure-Tjäkta-Sälka-
Hukejaure-Gautelis-Bogholmen-SKJOMDALEN7 dagerca. 125 km

NIKKALUOKTA-Kebnekaise Fjellstation-Sälka-Hukejaure-Gautelis-Skoaddejavri-
Sitashyttene-Skjombotn-SKJOMDALEN7 dagerca. 135 km

RITSEM/Sitasjaure-Hukejaure-Gautelis-Skoaddejavri-Sitashyttene-
Skjombotn/SKJOMDALEN5 dagerca. 90 kmRITSEM/Vaisaluokta-Kutjaure-Låddejåkk-Arasluokta-Staloluokta-Staddajåkk-
Sårjåsjaure eller Sorjushytta-SULITJELMA 7 dagerca.100 km

KVIKKJOKK/Kvikkjokk Fjällstation-Njunjes-Tarrekaise-Vaimok-Pieskehaure-
Staddajåkk-Sårjåsjaure eller Sorjushytta-SULITJELMA7 dagerca. 120 km

Steder med offentlig kommunikasjon står med store bokstaver.

Kart

Kartene nedenfor dekker hele ruta. Lista begynner nordfra. Alle dagsetappene er inntegnet på kart, enten på et av turkartene eller på et av 50 000-kartene. Der det er alternative kart å velge på er turkartene og Lantmäteriets fjällkartor ofte nyere og dermed bedre á jour med rutene enn Norge 1:50 000 fra Statens kartverk, men 1:50 000-kartene viser terrenget mer detaljert og er best å orientere etter.

Utgivelsesår og kartutgiver står i parantes. Kart utgitt av Statens kartverk i Norge er merket (Sk), kart utgitt av Ugland It Group AS i Norge er merket (U), kart utgitt av Lantmäteriet i Sverige er merket (L) og kart utgitt av Karttakeskus/Kartcentralen i Finland er merket (K). Kartene er til salgs hos DNT Oslo og Omegn, de nordligste også hos Troms Turlag.

Kartnavn, nr (utgivelsesår) og målestokk:

Siebe 1832 I (2001 Sk) 1:50 000
Guovdageaidnu 1833 II (2001 Sk) 1:50 000

Enten disse 6 kartene:

Ráisjávri 1833 III (2002 Sk) 1:50 000
Čierte 1733 II (1989 Sk) 1:50 000
Mollešjohka 1733 I (2008 Sk) 1:50 000
Ráisduottarháldi 1733 IV (2008 Sk) 1:50 000
Reisadalen 1734 III (1999 Sk) 1:50 000
Enontekiö (2004/5 K) 1:100 000

eller dette kartet:

Turkart Nordreisa (2008 U) 1:100 000

Videre enten: disse 5 kartene:
Fjällkartan Treriksröset-Råstojaure BD1 (1999 L) 1:100 000
Rostadalen 1632 IV (2005 Sk) 1:50 000
Julosvárri 1632 III (2005 Sk) 1:50 000
Altevatnet 1532 II (2006 Sk) 1:50 000
og Salvasskardet 1532 III (2004 Sk) 1:50 000

eller disse 2 kartene:
Fjällkartan Treriksröset-Råstojaure BD1 (1999 L) 1:100 000
og turkart Bardu (2004 U) 1:100 000

Videre enten:

Turkart Rádjebálges (2008 U) 1:100 000

eller disse 2 kartene:
Fjällkartan Abisko-Kebnekaise-Narvik BD6 (2003 L*) 1:100 000
Fjällkartan Sitasjaure-Ritsem BD7 (2003 L) 1:100 000

eller disse 4 kartene:
Skjomdalen 1431 III (2002 Sk) 1:50 000
Frostisen 1331 II (2002 Sk) 1:50 000
Bjørntoppen 2230 I (2005 Sk) 1:50 000
Vuodnabatha 2230 IV (2008 Sk) 1:50 000

Videre enten:
Fjällkartan Padjelanta-Sulitelma BD9 (2003 L) 1:100 000

eller disse 3 kartene:
Fjällkartan Sareks Nationalpark BD10 (2003 L) 1:100 000
Låmivatnet 2229 III (2004 Sk) 1:50 000
Sulitjelma, 2129 II (2003 Sk) 1:50 000

Alternativt kan de to siste kartene byttes ut mot turkartet Det store Saltfjellkartet 1:75 000 fra Salten Friluftsråd