Våjemyrene i Vegårdshei kommune

Om turen

Type:	Fottur
Lengde:	11.823 km
Turen går:	Turen går én vei, fra A-B
Varighet:	4 timer
Gradering:	Middels
Høydemeter totalt:	276
Sesong:	Mai - Oktober
Område:	Sørlandskysten

Beskrivelse

Denne turbeskrivelsen omfatter egentlig 3 forskjellige turløyper, men Våjemyrene ligger sentralt i dette området så derav betegnelsen.
Løype 1 er utgangspunktet og går stort sett rundt
Våjemyrene med utgangspunkt i Lillestedammen ved
utløpet fra myrene. Løype 2 tar av fra løype 1 og fortsetter
rundt Kyllands Stormyr og tilbake langs stranda på
Sandvann. Løype 3 tar av fra løype 1, går opp til dammen
i Korsvann og fortsetter over heiene østover og kommer
tilbake på løype 1. Beskrivelsene av løype 2 og 3 tar
utgangspunkt i løype 1, men lengdene er for alle løyper er
regnet med utgangspunkt i Lillestedammen.
Løype 1 er 3,7 km, løype 2 5,1 km og løype 3 er 5,9 km. God skilting og merking.
LØYPE 1:
Følg lite brukt skogsbilveg nordvestover fra
Lillestedammen og ta til venstre på traktorveg ved enden
av denne vegen. Noen hundre meter innover finner man
skilt til Storestebua som er ei av løene som står igjen fra
den gangen det ble drevet med slått på myrene her. Greit
tråkk fra stien og ut til bua som ligger tørt og fint på en
rabbe ved myra.
Tilbake på stien har man bare et kort stykke bort til krysset
med løype 3 så her må man holde til venstre og bort
mot Geitbrua hvor stien krysser Raudelva. Her er det fint
og åpent og stedet innbyr til en rast.
Litt lenger borte finner man skilt til Raudhellesteinen som
ligger 50-60 meter innenfor stien. Raudhellesteinen markerer
grensa mellom de tre kommunene Åmli,
Tvedestrand og Vegårshei. Nå krysses den lille myra litt
bortenfor skiltet til steinen og her er kryss mellom løype
1 og 2. Videre går turen i Tvedestrand kommune til man
kommer tilbake i Vegårshei like før man igjen får felles sti
med løype 2.
Greit flatt terreng på traktorveg videre frem mot myra
igjen og Lillestedammen krysses og man er fremme ved
utgangspunktet.
LØYPE 2:
Fra krysset med løype 1ved Raudhellesteinen går man et
stykke i Tvedestrand kommune før man kommer opp til
den store Kyllands Stormyr der Åmli kommune overtar.
Fremme ved Kyllandstjenn er man tilbake i Tvedestrand
Stien går snart i jevn nedoverbakke mot Sandvann og man
følger stranda bortover mot plassen Sandnes som ligger
fint til med utsikt over vannet. Snart svinger man igjen
oppover i terrenget og litt inne på flata krysses atter kommunegrensa
og man er nå tilbake i Vegårshei og på felles
sti med løype 1.
LØYPE 3:
Løype 3 går videre rett frem på traktorvegen der løype 1
svinger ut mot Geitbrua. Snart er man inne på sti som
etter å ha passert en fin kulp der Raudelva renner ut på
Våjemyrene går over i Bøykfoss som er starten på elvas
videre løp i dalen opp mot Korsvann. Det er flere fosser
og stryk oppover i elva og i den trange dalen er den et
mektig syn i flomtidene, vår og høst.
Stien følger skråningen langs elva og det er virkelig en
fin tur opp mot dammen i Korsvann. På en strekning er
stien sikret med jernrekkverk som ble satt opp av turentusiaster
for noen år siden. Ved Korsvannsdammen er
det fint å raste på fjellet rett opp for dammen hvor det
er fin utsikt over vannet.
På resten av turen over fjellryggen går man i variert greit
og for det meste tørt terreng før man bryter av ned lia
og følger traktorveg til man er inne på løype 1 ca. 700
meter innenfor Lillestedammen.
ALTERNATIVER:
Hvis man ønsker en ekstra tur kan man parkerer bilen
nedenfor innmarka i Kleivane og følge traktorveg forbi
plassene Lia og Livoll opp til Lillestedammen.
VÅJEMYRENE NATURRESERVAT
Naturreservatet dekker 292 da og ligger omtrent 292
m.o.h. Reservatet er delt på midten av Raudelva.
Det er flere forskjellige myrtyper i reservatet. Rikt innslag
av takrørog det finnes spesielt skjelne og sydlige
torvmoser. Andre innslag i vegetasjonen er myrplanter
som blåtopp, pors, poselyng og kvitlyng.
Myrene ble slått fram til slutten av 1940-årene og
Lillestebua og Storestebua står fremdeles igjen som 2 av
5 høybuer som lå inne ved myra.
Lillestedammen og Korsvannsdammen står som de ble
bygd i 1913 og 1914, men det har sikkert vært anlegg i
Raudelva lenge før denne tid og fløting har funnet sted i
flere hundre år.