Heigeitilløypa: Gautefall - Holmevatn.

Om turen

Beskrivelse

Løypa går langs biathlonanlegget på Gautefall, 460 moh, nordover opp fjellrabbene mot de gamle slåttemyrene ved Kvitbergstea og opp bakkene mot Jørundskårheia.

Utsikten åpner seg mot øst, sør og sør-vest før en går inn i dalen langs dei store tjønnane 647 moh. hvor du finner den koselige Tjennhuken som kan benyttes til hvile eller enkel overnatting. Så går turen opp mot høyden ved Grønli. Her er det en liten avstikker til Lille Grønnlifjell med fantastisk utsikt. Stien går ned til hovedstien etter toppunktet. Det går en løypeavstikker 1,1 km vestover til varden på Grønlifjell, 741 moh. DNT-sien går nå nordover, ned bakkene og krysser Grandalsbekken før den går opp langs Treungskvæven, nede under Grandalsfjell. Stien går nå i typisk, åpent heiterreng mot den markante, melkehvite Heigeitilsteinen, og man er cirka halvveis (8 km) til Holmevatn. Videre går løypa mot Østre Djupvatn, 586 moh, og krysser i bru utløpet av elva. Motbakkene fortsetter nordover mot Hesthomfjell, men like før Hesthomvarden, krysser stien den gamle ferdselsåra som gikk mellom Tveitane i Kyrkjebygda (Nissedal) og Fiskvann og Gautefall i Drangedal/Tørdal. Langs med ferdselsvegen lå det flere setrer/støyler. Fra Hesthomvarden, 764 moh, får man, i klarvær, et fint rundskue nordover Kyrkjebygdheia, østover mot Tørdal, sørover mot alpinbakkene og turistsenteret på Gautefall. Vestover er det fjella rundt Nisser mot Fyresdal vi ser toppene på. Mot nord-vest kneiser Kyrkjebygdheias høyeste fjell; Skornetten, med sine 883 meter over havet. Fra Hesthomvarden går løypa ned mot hvilebua Trongebu, hvor det også er utedo. Herfra går løypa nordover langs den gamle ferdselsvegen fra Tørdal, gjennom Trongane, og vi passerer den gamle seterstølen i Heddershommen, hvor den av de to setrene som var lengst i drift ble nedlagt omkring 1910. Løypa går nå opp til Holmevassosen, hvor det gamle, naturlige utløpet av Holmevatn var før det ble avstengt med dam (bygd 1965) etter reguleringen på 1960-tallet. Omkring 40 meter fra dammen, ut langs vannkanten, ligger Holmevasshelleren, som trolig var bolig allerede i yngre steinalder, for 4000-6000 år siden. Stien går nå videre nordover langs Holmevatn og følger den gamle seterveien i lett terreng til vi møter bilveien ved Holmevatn.